Innlegg: Konstruksjonssikkerhet og diskusjonen om kompetanse i byggenæringen

I denne artikkelen går jeg gjennom situasjonen for geoteknisk og konstruksjonsteknisk prosjektering, der bestemmelser for kvalitet og kompetanse allerede er gitt i Norsk Standard.

Det primære samfunnsoppdraget for disse fagområdene er å levere produksjonsunderlaget for ivaretakelsen av konstruksjonssikkerheten i landets byggeprosjekter.

Alle disse ingeniørene legger altså grunnlaget for at konstruksjonene våre er sikre, brukbare, robuste og holdbare.

Hvordan dette gjøres har i mange tiår allerede vært standardisert i Norsk Standard, med både tekniske og kvalitetsstyrende bestemmelser, herunder kompetanse. Siden 2010 har disse bestemmelsene vært samordnet med plan- og bygningsregelverket gjennom byggteknisk forskrift § 10-2 tredje ledd, først i TEK10 og nå i TEK17:

«Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg.»

Prosjektering etter disse norske standardene er altså en preakseptert ytelse. Og kravene der til kvalitetsstyring bygger på en tradisjon man kan være stolte av.

Bestemmelsene ble samlet og systematisert på 90-tallet i daværende NS 3490. De ble så innarbeidet i NS-EN 1990 ved innføringen av de felleseuropeiske standardene for konstruksjoner. Først i nasjonalt tillegg fra 2008, og så fra 2016 i gjeldende nasjonalt tillegg.

Med dette har vi altså i mange år styrt kvalitet og kompetanse gjennom standardisering. Dette gjelder til og med kontrollpunktene i uavhengig kontroll (SAK10 kapittel 14) – også der er kravene samordnet.

En fjerning av de formelle kompetansekravene i regelverket trenger derfor ikke å påvirke kvalitet og kompetanse på disse fagområdene.

I disse dager ferdigstilles neste generasjon av de felleseuropeiske Eurokodene. I den forbindelse jobber komiteen for det nasjonale tillegget (SN/K 64) med å ytterligere forbedre disse norske bestemmelsene til kvalitetsstyring og kompetanse.

I resten av denne artikkelen vil jeg kort gå gjennom nåværende arbeidsutkast til reviderte bestemmelser, som i endelig utgave vil komme på høring senere i år eller tidlig neste år.

På alle punkter blir bestemmelsene videreutviklet og utdypet sammenlignet med i dag, også med noen endringer av begrepsbruken.

Konsekvensklasser: Konsekvensklasse er en klassifisering av konstruksjoner eller konstruksjonsdeler basert på konsekvensene i tilfelle feil eller mangler som fører til konstruksjonssvikt.

Klasse 1 gjelder lave konsekvenser og klasse 3 høye konsekvenser, mens klasse 2 er for de imellom. Vi tenker å innføre konkret veiledning for hver eneste bygningstype, som definert av NS 3457-3.

Kontrollnivå: Kontrollnivå (nå kalt kontrollklasse) styrer minimum kontrollomfang. Dette gjelder kontroll av både prosjektering og utførelse. Det blir gjort en forenkling med å fjerne pålitelighetsklasse, slik at det nå blir direkte sammenheng mellom konsekvensklasse og minimum kontrollnivå.

Dette betyr at hvis konsekvensklassen for eksempel er 2 kan ikke prosjekterings- eller utførelseskontrollnivå være mindre enn 2.

Normalt vil nivået også være nettopp 2, men det gis åpning for å øke det (til 3) hvis partene i prosjektet er enige om det.

Kvalitetssystemet, herunder kompetanse: Det nåværende stikkordspreget på bestemmelsene, som er en konkretisering av de generiske kravene til et kvalitetssystem gitt av ISO 9001, erstattes av fullstendig formuleringer.

Siden temaet i denne artikkelen er kompetanse kan det trekkes frem som eksempel at kravpunktet nå formulert ganske enkelt som «personell», antageligvis blir til «funksjonsbeskrivelser med ansvar og myndighet for alle roller i prosjekteringen, for eksempel konstruktør, kontrollør og faglig leder».

Det kommer også bestemmelser og/eller veiledning om typisk minimumsnivå på kompetanse og kvalifikasjoner, differensiert på konsekvensklasse.

Prosjekteringskontroll generelt: Kravene til kontroll er differensiert på kontrollnivå, og krever inntil tre kontrolledd avhengig av nivå, som vist i tabellen.

De tre leddene er egenkontroll, intern systematisk kontroll og det som har blitt betegnet utvidet kontroll, men som trolig vil endres til ekstern uavhengig kontroll.

Dette da begrepet «utvidet» ikke tydelig uttrykker at dette kontrolleddet er eksternt, og kan misforstås. De to første kontrolleddene er interne i det prosjekterende foretaket mens det tredje er ved et annet foretak, som er uavhengig det prosjekterende.

                                                  Utkast til prosjekteringskontrollnivåer

Egenkontroll: Det tydeliggjøres at dette er det viktigste kontrolleddet. Dette bygger på prinsippet om at kvalitet i et prosjekt skal komme nedenfra gjennom godt faglig arbeid allerede i utgangspunktet, ikke som korrektiv ovenfra etter hvert. Det kan betegnes som en nedenfra-og-opp-kontrollpyramide.

Dette er kvalitetsstyring, og kvalitet kommer da fra starten av. Derfor planlegges det nå skrevet:

«Formålet med egenkontroll er å oppnå tilfredsstillende kvalitet i henhold til prosjekteringsgrunnlag og forutsetninger ved å rette opp feil i prosjekteringen gjennom kontroll av eget arbeid, samt ved å sikre at kommentarer fra andre kontrolledd blir behandlet, og innarbeidet i prosjekteringen der det er relevant.»

Intern systematisk kontroll: Nytt blir antageligvis krav til intern systematisk kontroll også for kontrollnivå 1.

Der det til nå kun har vært krav til egenkontroll for det laveste nivået, blir det i så fall også krav til en forenklet form for intern systematisk kontroll.

For de to andre nivåene blir forskjellene i kontrollomfang mer tydelige, men uten vesentlige endringer, med betegnelsene «normal» og «utvidet» for henholdsvis nivå 2 og 3.

Også for dette kontrolleddet tydeliggjøres formålet, tenkt formulert som: «Formålet med intern systematisk kontroll er å identifisere feil i prosjekteringen som ikke oppdages fra egenkontroll, med økt tillit til at prosjekteringen er tilstrekkelig med økende kontrollnivå.»

Ekstern uavhengig kontroll: Dette tredje kontrolleddet er eksternt, i motsetning til de to foregående som er interne. Det gjelder for de to høyeste nivåene, kontrollnivå 2 og 3, tilsvarende som at uavhengig kontroll etter byggesaksforskriften gjelder for tiltaksklasse 2 og 3.

Forskjellene i kontrollomfang blir også for dette kontrolleddet mer tydelige, men uten vesentlige endringer, med betegnelsene «forenklet» og «normal» for henholdsvis kontrollnivå 2 og 3.

Også her tydeliggjøres formålet, foreløpig formulert som:

«Formålet med ekstern uavhengig kontroll er å redusere sannsynligheten for at det finnes uoppdagede feil i prosjekteringen som påvirker konstruksjonens sikkerhet, brukbarhet, robusthet eller holdbarhet – innenfor rammen av omfanget av ekstern uavhengig kontroll – med økt tillit til at kvalitetsstyringen av prosjekteringen er tilstrekkelig med økende kontrollnivå.»

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.