Kostbare rettsaker

De eneste som tjener på dette er advokatene – og selvsagt de sakkyndige.

Vi har også merket oss at retten i flere sivilsaker har rettet til dels sterk kritikk mot partene for at man ikke har forsøkt å løse saker i minnelighet. Ofte kommer det opp saker for retten som aldri burde ha vært der. Det gjelder også straffesaker hvor retten har rettet betydelig kritikk mot påtalemyndighetene for slett etterforskning. Både Økokrim og lokal politimyndighet har fått kjeft.

I følge sakkyndige burde de brukt sin kompetanse til helt andre formål enn å sitte i retten. Det gjelder også for partene som må binde opp uker av sitt liv til gamle saker. De burde heller vært ute i marken for å følge opp nye prosjekter og for å sikre inntjening og verdiskapning. Nå brukes riktignok mange pensjonerte ingeniører som sakkyndige, men de kan sikkert også bruke sin tid mer fornuftig.

Aldri før har så mange jurister jobbet mot byggenæringen. Dette fører nok til at terskelen for å bringe saker inn for retten blir lavere. Når jurister foreslår rettsak fremfor forlik, er det få alminnelig dødelige som tør protesterer. Redselen – eller kanskje mer respekten for de svartkledde advokatene er fortsatt stor i samfunnet. Men det er ikke alt advokatene sier som er lov.

Vi mener at byggenæringen må ta et oppgjør med seg selv og med juristene. Det må også samfunnet gjøre. Mange av de rettssakene som føres er direkte samfunnsmessig svært lite lønnsomme.

Vi må satse mer på åpenhet, på samspill og innovasjon i bygge- og anleggsprosjekter. Da er det håp om at problemene kan løses der og da. Men skal man få det til er det viktig at man har folk på begge sider av bordet som har den nødvendige ekspertise, sikkerhet og troen på seg selv. Lykkes man med en slik prosess kan man også være mer sikker på at prosjektene kan bli vellykket – og man slipper de kostbare rettsprosessene.