Kyivs Grottekloster i brann – riksantikvaren reagerer

Det over 1000 år gamle Grotteklosteret i Ukrainas hovedstad Kyiv brenner etter russiske angrep natt til mandag.

– Dette er både opprørende og trist, sier riksantikvar Hanna Geiran til NTB.

Ifølge guvernør Dmitrij Miljajov er tre personer såret, i tillegg til de tre drepte, i et droneangrep mot byen Tula, som ligger sør for Moskva. Blant de sårede er et barn på ett år, ifølge guvernøren.

Ifølge nyhetsbyrået AFP oppgir ukrainske myndigheter et tall på til sammen ni drepte i russiske angrep natt til mandag.

To av dødsfallene meldes fra Kyiv, mens fem redningsarbeidere er ifølge myndighetene drept i Kharkiv.

– Kremls antikrist

Grotteklosteret i Kyiv ble grunnlagt på 1000-tallet og er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa. Det har stått på Unescos verdensarvliste siden 1990. Natt til mandag sto det i brann etter luftangrep.

– Et brutalt angrep på vårt folk og vår arv. Dette er det sanne ansiktet til Russlands ortodokse verdier, skriver statsminister Julija Svyrydenko på X.

Ifølge Tymur Tsjenko, lederen for hovedstadens militæradministrasjon, er klosteret påført alvorlige ødeleggelser.

Ukraina kommer til å be FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (Unesco) om å iverksette prosedyrer for angrepet som rammet klosteret.

– Kun russisk avskum, som ikke har noe hellig, kan bevisst skade Kyivs Grottekloster, et unikt Unesco-verdensarvssted under særlig beskyttelse, skriver Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha.

Lederen for den ukrainsk-ortodokse kirken, metropolitt Jepifanij, er ikke nådig i sin omtale av angrepet.

– Hva mer må Kremls antikrist gjøre for at verden skal innse at det må iverksettes avgjørende tiltak for å sette en stopper for den russiske terroren mot Ukraina og selve prinsippene for fred? skriver han på X.

Riksantikvaren reagerer

Riksantikvar Hanna Geiran kaller angrepet opprørende og trist.

– Verdensarven er menneskehetens felles arv. Kulturarven representerer identitet, og vi ser dessverre at kulturminner er mål i krig og konflikt, sier riksantikvar Hanna Geiran til NTB.

Hun sier Unesco i flere år har vært dypt bekymret over verdensarven i Ukraina. Flere steder har fått forsterket beskyttelse etter Haag konvensjonen. Norge har også bidratt med midler til Unescos fond.

– I tillegg til tapet av umistelige menneskeliv, står også kulturminner i fare for å bli påført uopprettelig skade eller bli borte for alltid, sier Geiran.

Mange uten strøm

Tidligere på natten opplyste lokale myndigheter at det brant i en boligblokk i Kyiv etter et luftangrep. Da hadde Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko gått ut med en melding på Telegram om at luftvernsystemer var satt inn mot angrep mot byen. Han ba folk søke tilflukt.

Flere biler sto ifølge ordføreren i brann etter å ha blitt truffet av vrakdeler fra droner.

Ordføreren opplyste også at 140.000 innbyggere i den ukrainske hovedstaden var uten strøm.

20 personer har blitt såret i angrepene, ifølge myndighetene.

Russland sendte 70 raketter og 661 droner i løpet av natten, ifølge Ukrainas militære. Av disse ble 50 raketter og 582 droner skutt ned, ifølge foreløpige opplysninger.

Polsk beredskap

Som følge av angrepene mot Ukraina sendte Polen kampfly i lufta og satte luftvernsystemer og radarovervåking i beredskap, opplyser forsvaret i landet.

– Disse tiltakene er av forebyggende karakter og har som mål å sikre og beskytte luftrommet, særlig i områder som grenser til de truede regionene», heter det.