Innlegg: Dette må på plass i en ny realfagsstrategi

Årets søkertall til høyere utdanning, som ble lagt fram 23. april, gir grunn til bekymring.

Søkertallene til flere viktige teknologi- og ingeniørutdanninger viser en nedadgående trend. Det skjer samtidig som etterspørselen etter denne kompetansen øker. Det er en utfordring for Norge.

For bak hvert manglende studievalg ligger et stadig større, fremtidig kompetansegap. Desto færre som velger realfag i dag, desto færre som kan utvikle energiløsninger, bygge infrastruktur, sikre vann og avløp og gjennomføre den omstillingen samfunnet er avhengig av.

Næringslivet må være en del av løsningen

Den sviktende rekrutteringen til realfag og teknologi har flere aktører i både utdanningsmiljøer og arbeidsliv advart om lenge.

I fjor gikk blant andre NTNU, Byggeringen, RIF, EBA, Tekna, NITO og flere andre bransjeorganisasjoner sammen om et opprop for en nasjonal realfagsstrategi. Budskapet var tydelig: Norge trenger en mer langsiktig og samlet satsing på realfag, fra skole til arbeidsliv.

Derfor er det positivt at regjeringen nå har varslet at en ny strategi skal legges frem i 2027. Men én ting er avgjørende for om den vil lykkes: Næringslivet må være en del av løsningen.

Altfor ofte formes utdanningspolitikken uten at de som faktisk skal ansette framtidens arbeidstakere, er tett nok på. Den samme fallgruven må vi unngå når regjeringen nå starter arbeidet med en ny strategi.

Næringslivet sitter på førstehåndskunnskap om hvilken kompetanse som trengs. Skal vi lykkes, må næringslivet være en integrert del av realfagssatsingen.

Vi trenger en strategi som står seg over tid

Den forrige nasjonale realfagsstrategien hadde en tidshorisont på fire år. Det fungerte dårlig.

Rekruttering til realfag starter i grunnskolen, formes i videregående opplæring og får konsekvenser langt inn i arbeidslivet. En kort strategi fanger derfor ikke opp hele utdanningsløpet.

Her har Norge noe å lære av våre nordiske naboer. Danmark har etablert Teknologipagten. Sverige har lagt fram en nasjonal STEM-strategi. Finland har gjennom LUMA bygget opp en langsiktig satsing på realfag.

Felles for disse satsingene er langsiktighet, tydelig organisering og et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.

Vi trenger mer praksis

En viktig grunn til at mange unge velger bort realfag, er at de ikke ser hva de skal bruke dem til.

Når elever og studenter kommer tidlig ut i arbeidslivet, skjer det noe med motivasjonen. Fagene blir konkrete. Valgene blir mer meningsfulle.

Kongsberg-regionen er et godt eksempel. Der er samarbeidet mellom skole og næringsliv tett. Elevene får mulighet til å se hva fagene deres kan brukes til, og flere får dermed et tydeligere grunnlag for å velge slike utdanninger videre.

Slike suksesshistorier trenger vi mer av.

Tre grep som må på plass

For at den varslede strategien skal gjøre en reell forskjell, anbefaler vi følgende tiltak:

For det første må vi etablere et nasjonalt realfagsråd som følger utviklingen og justerer kursen underveis.

For det andre må vi utvikle en forpliktende samarbeidsmodell mellom utdanning og arbeidsliv. Samarbeid kan ikke være avhengig av ildsjeler eller tilfeldigheter.

For det tredje må vi få mer praksis inn i utdanningene. Flere må få erfare hvordan realfag brukes i arbeidslivet.

Valget tas nå

Årets søkertall understreker behovet for en ny realfagsstrategi. Hvis vi fortsetter som i dag, vil gapet mellom behovene i samfunnet og kompetansen vi utdanner, bare øke. Hvis vi derimot klarer å samle utdanning og arbeidsliv i en langsiktig satsing, kan vi snu utviklingen.

Det er positivt at regjeringen har tatt utfordringen. Nå må næringslivet inkluderes.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.