Les Byggeindustrien digitalt
– Bygg og eiendomssektoren er taperen i Enovas nye mandat. Enova har historisk hatt som mål å levere et resultat i form av energi spart eller produsert, sammen med reduserte direkte klimagassutslipp og penger brukt på teknologiutvikling. Energimålet er nå tatt ut av Enovas mandat, og man må forvente at tilbudet til bygg og eiendomssektoren vil svekkes kraftig om ikke opphøre, sier Isak Oksvold, direktør for miljø og innovasjon i Møller Eiendom.
Det var forrige uke statens investeringsselskap Enova fikk nytt mandat for forvalting av pengene i Klima- og energifondet for perioden 2021-2024.
Selskapet vil også få mer penger fremover. 3,3 milliarder kroner i året skal bli tilført til Klima- og energifondet.
– Veldig synd
Investeringene skal nå spisses mer mot klima, men energieffektivisering som overordnet mål er borte. Det mener Oksvold er «litt uforståelig».
– Enova har de siste årene gitt støtte til energitiltak i bygg i størrelsesorden 400 til 500 millioner kroner. Dette har vært har vært viktig for alt fra omsetningen av isolasjon til SD-anlegg gjennom de stimulansene Enova har gitt til eiendomsselskapene. Det er veldig synd at dette nå trolig vil trappes ned, sier han.
– Grepet fra klima og miljødepartementet er litt uforståelig. Vi må langt tilbake for å finne like store konflikter rundt kraftutbygging som det vi har i dag. Et av svarene på disse konfliktene har vært å satse på energibesparelser utfra perspektivet om at den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir brukt. I denne sammenhengen har Enova spilt en veldig viktig rolle, legger han til.
– Feil grep til feil tid
Oksvold peker også på at klimabelastningen fra byggesektoren stor.
– Ikke direkte, men indirekte gjennom bruk av materialer, transportløsninger og bruk av energi. Det er et vel så viktig perspektiv i en omstilling i klimavennlig retning, sier han og får støtte av administrerende direktør Tone Tellevik Dahl i Norsk eiendom.
– Jeg mener det er oppsiktsvekkende at de fjerner energimålet. Bygg- og eiendomsbransjen har hatt god nytte av midlene fra Enova. De har vært et viktig verktøy, som har sørget for et høyere tempo i energieffektiviserende tiltak i bygg. Ved å fjerne dette målet, sparker de beina under noe som fungerer svært godt, sier hun.
– Jeg mener dette er feil grep til feil tid. Vår bransje er den skjulte klimakjempen, og vårt håp er at Enova i større grad innretter sine virkemidler mot Norges største fastlandsnæring, legger hun til.
- Byggsektoren fortsatt viktig
Statssekretær Mathias Fischer i Klima- og miljødepartementet (KLD) skriver i en e-post til Byggeindustrien at de spisser nå Enova som et klimavirkemiddel.
– Det er riktig at Enovas arbeid på energisystemet blir tonet ned til fordel for klima. Men det er også en tett kobling mellom utslippsreduksjoner og energisystemet, og Enova skal fortsatt hjelpe fram gode løsninger for effektive energisystemer. Vi øker for eksempel summen som skal settes av til husholdninger og forbrukere til 300 millioner kroner. Dette omfatter også borettslag. Det skal fortsatt være opp til Enova selv å vurdere hvilke tiltak som er mest fornuftig å støtte innenfor denne ordningen, sier han.
Over nyttår kommer regjeringens klimaplan for de neste ti årene, som skal vise hvordan de norske målene i Parisavtalen skal nås.
– For å klare dette, må vi ha omstilling i alle sektorer. Enova vil spille en viktig rolle for blant annet å fase inn nullutslippskjøretøy og støtte ny teknologi, sier Fischer.
Statssekretæren påpeker at byggsektoren fremdeles vil være viktig i den nye avtaleperioden.
– Enova har som mål å bidra til et velfungerende marked for klimavennlige byggeprosesser og materialer. Sirkulær økonomi er også nevnt spesifikt i den nye avtalen. Her kan prosjekter som innebærer gjenbruk av materialer inngå, sier han.
- Nødvendig med nye løsninger
Markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova sier det er KLD som må svare for innholdet i avtalen, men at de er enige om de overordnede prioriteringene.
– Signalene om målrettede tiltak for å redusere klimagassutslippene og forsterket teknologisatsing er viktig for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, sier han.
Leistad sier de nylig har undertegnet den nye avtalen, og at Enova nå er i en fase hvor de ser på hvilke konsekvenser den får for deres tilbud og virkemidler .
– Noen satsinger vil forsterkes, mens andre vil justeres eller blir avviklet. Selv om oljekjelene er ute av norske bygg har byggsektoren sine klimautfordringer som vi vil bidra til å redusere. Disse utslippene er i hovedsak knyttet til byggeprosessen og ikke energibruken i driftsfasen, sier han.
– I byggeprosessen vil det være nødvendig med nye løsninger, og dette er et område Enova vil satse på fremover. Bygg er også viktig for å ivareta et fleksibelt og effektivt energisystem. Bygg vil derfor være av betydning for Enova også i framtiden, legger han til