De henviste til den økende ledigheten som følge av Covid19, og ikke minst den store usikkerheten den gir inn i neste år. Det er all grunn til å støtte utspillet og spesielt merker jeg meg nå henvisningen til bekymringen for norske arbeidsplasser. Samtidig handler dette om mer enn pandemien, den økonomiske utviklingen og bevilgninger.

I byggsektoren er rammevilkårene knyttet til den generelle økonomiske utviklingen, investeringsevne i næringslivet, boligbyggingen, privatmarkedet og offentlig sektor. Deler av næringslivet står foran betydelige utfordringer, arbeidsledigheten har festet seg på ett høyt nivå og det forventes svakere privatøkonomi. Ser vi til offentlig sektor er den viktig for anleggsektoren, men også for bygg. Vi er heldigvis satt opp med en stat som kan velge å investere i nyanlegg og vedlikehold som gir aktivitet, samtidig som det skapes verdier og felleskapet får løst viktige oppgaver. Kommunesektoren er mer utsatt da ressursene er bundet opp i tjenester gitt gjennom sentrale føringer, og i hovedsak med økonomiske rammevilkår fastsatt gjennom statlige overføringer. Finansiering utover dette er knyttet til lokale skatte- avgiftsinntekter som erfaringsmessig har samme utviklingskurve som den generelle økonomiske utvikling og sysselsettingen. Aktiviteten innenfor bygg og anlegg i kommunal sektor, er derfor i den fasen vi nå går inn i, helt avhengig av økte statlige overføringer.

Organisasjoner i bygge- og anleggsnæringen har helt siden nedstengningen i mars kommet med mange og treffsikre forslag som vil bidra til å holde hjulene i gang. Dette både gjennom nyanlegg, vedlikehold, miljøtiltak og energieffektivisering. Så langt under pandemien har det gått bedre enn forventet, men nå ringer det i alarmklokkene. Næringen er målt i sysselsetting landets største fastlandsnæring, er arbeidskraftintensiv, gir aktivitet i både by og land og skaper verdier for den enkelte kunde og samfunnet i sum. I en situasjon hvor usikkerheten er stor, man "spiser" ordrereserve og ledigheten fester seg, er tiden inne for treffsikre tiltak.

I bygghåndverksbransjene er frykten stor for at man tror at bevilgninger alene løser utfordringene. Dette fordi man har erfart de senere årene at det er liten sammenheng mellom stor etterspørsel og markedstilgang for seriøse bedrifter med hovedmodellen egne ansatte. Med henvisning til at vi lever i et felles europeisk marked ønsker jeg, i motsetning til mine kolleger, å bruke begrepet seriøse arbeidsplasser istedenfor norske arbeidsplasser. Dette også fordi jeg ikke er bekymret for våre bedrifters konkurranseevne i et marked med rettferdig konkurranse.

Når tiden nå er inne for myndighetene til å ta grep for å stimulere til aktivitet i bygg og anlegg, må seriøsitet og sunn konkurranse være et grunnleggende prinsipp for offentlige bevilgninger. Håndverksbedrifter over hele landet har i det siste halvåret rapportert om økt etterspørsel. Dette fra segmenter i markedet og som tidligere i stor grad valgte andre aktører enn de man forbinder med seriøsitet, ordentlige arbeidsforhold og som bidrar til fellesskapet gjennom skatter og avgifter. I likhet med blant annet varehandelen har man med Covid19 fått bekreftet at "konkurransen" utenfra er enda kraftigere enn antatt.

2020 har lært oss at myndighetene raskt og effektivt kan iverksette nødvendige tiltak når situasjonen krever det. Den situasjonen som har fått lov å råde i byggenæringen gjennom mange år kan også sees på som en form for pandemi til stor skade for arbeids-/næringsliv og den "norske modellen". 2021 vil innebære lavere etterspørsel etter tjenester innenfor bygg og anlegg og næringen vil fortsatt være sterkt preget av pandemien. Når man etter hvert åpner opp vil det for seriøse håndverksbedrifter bli krevende å overleve hvis smittevernstiltakene ikke erstattes av effektive seriøsitetstiltak, anskaffelsesregler som stiller strengere krav til egne ansatte og byggeregler som sikrer kompetanse i både nybygg-, og ROT-markedet.