Et gasseventyr

Lite ante redaktøren hva som ville komme ute på de forblåste myrene på Aukra da jeg sammen med Skanska og Hydro sine folk var med på den første befaringen for tre år siden. Nå er det bygget et fantastisk anlegg for å behandle gassen fra Ormen Lange. Dette er blitt et eventyr.

 

I mer enn 40 år fremover vil dette anlegget forsyne det engelske folk med gass. Vi tror at det kommer til å vare langt lenger enn det. I denne perioden vil pengene bokstavelig talt fosse inn på det norske oljefondet. Om få år har hver og en av oss nordmenn en million kroner på bok i dette fondet.

Olje- og gassrikdommene har gitt oss uendelig mye. Det har skapt mye utvikling og velstand på grunnlag av disse ufattelige naturverdiene. Mange lokalsamfunn langs kysten har opplagt dødd ut om det ikke hadde vært for at folket der har fått arbeid og utkomme av all virksomheten som er kommet i kjølvannet av olje- og gassvirksomheten.

Mange hevder at dette er en næring som har en kort horisont. Nå har vi altså holdt på i mer enn 30 år - og mange mener at vi vil holde på i nok en generasjon - minst. Det er ikke alle næringer som jobber med det tidsperspektivet.

Men vi vet at utfordringene står i kø - ikke minst på klimaområdet. Mange har dømt norsk olje- og gassindustri nord og ned. Når det gjelder norsk naturgass, erstatter den mange steder i Europa langt farligere råvarer som bl a kull. Det hevdes at klimautslippene i Norge øker som følge av denne industrien. Men himmelen er felles for hele verden - og det er de samlede utslipp som betyr noe i den store sammenhengen.

Ormen Lange-utbyggingen er en månelanding. Den kunnskap som er bygget opp vil opplagt være med på å bidra til at også de store og alvorlige klimaproblemene kan finne sin løsning. Norge er blitt en stormakt på dette området.

Men når skal vi begynne å bruke av vår egen gass i vårt eget land i sterkere grad?