Han åpner også for at Norge innfører nye, strengere egenkapitalkrav raskere enn EU, som etter planen skal innfase de nye kravene fra 2013 til 2019. Ved slutten av perioden vil egenkapitalkravet til bankene i EU etter planen ligge på 14, 5 prosent.

De nordiske finansministrene har lenge hatt et utvalg i sving som ser på muligheten for å samordne egenkapitalkravene til bankene i Norden. I månedsskiftet juni -juli møtes de nordiske finansministrene i Oslo for å treffe en avgjørelse i saken.

Svenskene har imidlertid allerede besluttet å øke kravet til egenkapital for de fire største og viktigste bankene, Nordea, Handelsbanken, SEB og Swedbank, til 10 prosent. Kravet vil ut fra det som er kjent bli skjerper til 12 prosent fra 2015.

Mer robuste
Sigbjørn Johnsen sier hovedhensikten med å skjerpe egenkapitalkravet, er å gjøre bankene mer robuste til å møte eventuelle nedgangsperioder og dårlige tider. Dermed vil bankene lettere kunne unngå å stramme inn sin utlånspraksis, med risiko for å forsterke de dårlige tidene.

Men Sigbjørn Johnsen sier til NTB at strengere krav til egenkapitaldekning også vil kunne ha den bivirkning at kredittveksten dempes.

Og gjeldsgraden er svært høy blant nordmenn nå.

– Noen har lån som er tre, fire og fem ganger høyere enn bruttoinntekten, sa Johnsen da han fredag la fram en ny stortingsmelding om finansmarkedet.

Flere tiltak
I meldingen foreslås flere tiltak for å sikre stabile finansinstitusjoner og begrense risiko i finanssystemet. Ett av tiltakene er en nyskapning som skal overvåke risikoen i finanssystemet som helhet – det vil si på makronivå. Nyskapingen kommer i tillegg til Finanstilsynet, som overvåker mikronivå, det vil si fører tilsyn og kontroll med de enkelte finansinstitusjonene.

Norges Bank får mandat til å foreslå hvordan nyskapningen skal organiseres.

I stortingsmeldingen foreslås det også å styrke Bankenes sikringsfond. Bankene skal ifølge forslaget betale avgift til fondet hvert år, uavhengig av fondets størrelse. I dag er det i praksis en øvre grense for sikringsfondets størrelse.

Frykter
Frykten for et boligkrakk er også en av grunnene til at finansministeren vil styrke kravet til bankenes egenkapital.

– Hvis boligprisene synker, kan bankenes tap øke vesentlig mye. Det kan tale for en særlig forsiktighet og for at bankene styrker soliditeten, sier Sigbjørn Johnsen.

Han viser til at bankenes risiko i sterk grad er knyttet til låntakernes evne og vilje til å betale renter og avdrag.

– Det kan lønne seg å innføre nye kapitalkrav for bankene nå som de økonomiske forutsetningene er gode, slik at kapitalen kan være en buffer for trangere tider, legger finansministeren til.

På pressekonferansen sa Johnsen at ubalansen mellom ny boligbygging og befolkningsveksten er bekymringsfull. Ubalansen vil bli tema i en ny stortingsmelding om boligpolitikk som vil bli lagt fram enten til våren eller høsten.