Utlendinger kan løse ingeniørkrisen

Skal dette få en skikkelig effekt, må det legges opp til at alle utenlandske ingeniører og andre kan få et utvidet introduksjonskurs hvor man lærer seg mer om norsk kultur, norsk tenkemåte og det som forventes av dem som kommer. Vi mener at et slikt kursopplegg vil gjøre det lettere for utlendingene å tilpasse seg. Det gjør at de også kan bidra raskere til å gjøre en god jobb.

Vi mener at det er bedre for det norske samfunn at norske bedrifter/institusjoner ansetter eller leier inn utenlandske ingeniører og andre med spesialkompetanse, enn at utenlandske bedrifter kommer inn. Vi mener at dette vil bidra til å sikre verdiskapningen i Norge. Vi får også en kompetanseoppbygging som vi vil få god bruk for i årene som kommer.

Vi mangler i dag mer enn 16 000 ingeniører i Norge, og til tross for at vi nå utdanner flere ingeniører enn på mange år, vil problemet bare tilta om vi ikke sørger for en storstilt import av utenlandske fagfolk. Oppgavene som står foran oss er nemlig formidable.

Det blir i år uteksaminert mer enn 6 000 ingeniører i Norge. Det er det høyeste på ti år. Det er en oppgang på 21 % i forhold til det siste bunnåret som var i 2008. Oppgangen siden 2011 vil være på 12 %. Mye tyder på at realfaginteressen er på vei opp her i landet, men behovet for ingeniører vil uansett være langt større enn det vi makter å utdanne i Norge.

Utdanningen av sivilingeniører har også opplevd kriser før. På slutten av 1990-tallet ble Næringslivsringen ved gamle NTH opprettet. Dette var i grevens tid. Da var i realiteten byggstudiet i Trondheim et åpent studium, og kvaliteten på dem som kom inn var under pari. Veldig mange av studentene avsluttet aldri noen eksamen. Men takket være Næringslivsringen hvor folk fra byggenæringen og folk fra høyskolen bidro sammen, skjedde et lite under. Søkningen til bygg ved NTH økte veldig.

I mange år har nivået på studentene som kom inn på det vi kaller bygg og miljøteknikk ved NTNU vært noe av det beste vi har sett. Vi har fått uteksaminert sivilingeniører med meget høy kvalitet.

Dessverre viser de siste tallene som Svein Remseth la frem på det utvidede styreseminaret i Næringslivsringen onsdag, at vi har startet på en ny negativ spiral. Det er en nedgang på kvalifiserte søkere til bygg og miljøteknikk på 15 % siden 2008. Fortsetter denne utviklingen kan det være fare på ferde.

Det er ellers all grunn til å se på finansieringen av ingeniørutdannelsen. Ned NTNU og andre institusjoner som utdanner ingeniører, er en avhengig av både nok plass og laboratorier. Likevel er statstilskuddet til en sivilingeniørstudentplass meget lavt sammenlignet andre studieformer. Det er et ”hav” mellom det staten bevilger til en medisinstudent i forhold til en sivilingeniørstudent ved NTNU. Vi har fått et notat fra Steinar Nordal ved NTNU som viser skremmende forskjeller.

Vi mener at Næringslivsringen og andre nå må ta et nytt krafttak. Den jobben Næringslivsringen har gjort har vært avgjørende for at ikke hele studiet gikk i grøfta i sin tid. Nå er det viktig med en ny kamp.

Vår anbefaling er at det nå må gjøre en rekke ting for å sikre at vi får flere ingeniører og andre fagfolk. Skal vi løse alle oppgavene som venter må vi ha flere kloke hoder.

Vi vet at olje- og gassvirksomheten nå ”stjeler” en rekke gode folk fra byggenæringen som igjen ”stjeler” folk fra offentlig sektor. Vi ser en lønnsutvikling som er mer enn skremmende. Dette kan ødelegge en rekke virksomheter som er avgjørende for at hjulene i det norske samfunn skal svive. Hva hjelper det om alle er klare til å starte på et prosjekt om ikke alle offentlige tillatelser er gitt?

Noen må sette seg ned for å snakke sammen. Vårt forslag om å etablere et kursopplegg for utenlandske ingeniører og andre, kan være ett element. Men vi må se på alle løsninger for at vi skal få den mengden fagfolk vi trenger.

I Byggeindustrien har vi helt fra starten av etableringen av Næringslivsringen stått bak dette initiativet. Vi må berømme Jan Moksnes og alle andre som opp gjennom årene har stått i spissen for dette arbeidet. Ved at ”lokomotivene” i byggenæringen nå går sammen med utdannelsesinstitusjonene for å ta initiativ, mener vi er avgjørende. Nå er det på tide å rope ”Varsku her”. Politikerne må på banen og det fort!

Jeg hadde selv gleden av å innlede om rekruttering på det utvidede strategiseminaret Næringslivsringen hadde 6. og 7. mai. Vårt budskap er: Hvem skal gjøre jobben? Vi skal utføre oppdrag i Norge for tusenvis av milliarder kroner de neste ti-årene. Men jeg kan si allerede her og nå at vi ikke har tilstrekkelig med fagfolk til å gjøre alt det som planlegges. Nå er det viktig at denne saken også løftes ut av konferanserommene.

Ute i Europa går det nå tusenvis av godt kvalifiserte fagfolk uten arbeid. Vi kan tilby dem jobb. Det vil løse mange menneskelige tragedier, men det vil også løse mange problemer for oss. Vi har ikke en dag å miste – sett i gang. Dette er vinn vinn.

Vi jobber nå med en engelskspråklig publikasjon sammen med Betongforeningen. Denne vil selvsagt bidra til å markedsføre norsk betongteknologi i utlandet, men denne publikasjonen kan også brukes som et viktig rekrutteringsverktøy til norske bedrifter. Vi trenger mange ulike tiltak for å avhjelpe den krisen som nå seiler opp.

For vår del ønsker vi alle innspill om ingeniørkrisen velkommen. Dette er en meget viktig debatt. Vi vil fremover bringe en rekke reportasjer og nyheter om temaet både i Byggeindustrien og på bygg.no.

PS

På Næringslivsringens utvidede styreseminar tirsdag og onsdag denne uken var forskning som kunnskapsdriver og rekruttering satt på dagsorden. Innledere var Steinar Nordal fra NTNU, Morten Christensen fra Maja Teknobygg, Svein Remseth fra NTNU og Per Helge Pedersen fra Byggeindustrien. Begge temaene førte til stort engasjement og gode diskusjoner som har gitt innspill til videre arbeid innen begge områdene, skriver Næringslivsringens leder Lillian Fjerdingen i en e-post til medlemmene i Næringslivsringen.