Store investeringer i strømnettet

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) presenterte fredag en stortingsmelding om nettutbyggingen her i landet. Meldingen inneholder retningslinjer for kraftpolitikken framover. Blant annet skal konsesjonsbehandlingen for kraftledninger effektiviseres samtidig som det slås fast at store kraftledninger som hovedregel skal bygges som luftspenn. Kabling skal bare brukes i unntakstilfeller.

Effektivisere saksbehandling

Konsesjonsprosessen ved søknad om bygging av nye kraftlinjer skal effektiviseres ved at nettselskapet ved hjelp av en ekstern aktør får avklart behovet for ny nettkapasitet før saken sendes Olje- og energidepartementet (OED). Departementet sender saken på høring, og gir deretter en politisk uttalelse før prosessen går videre i regi av NVE. Den endelige avgjørelsen tas i statsråd.

– Dette blir en mer demokratisk prosess enn i dag, sier Borten Moe, som mener motstanden mot linjen i Hardanger er en illustrasjon av behovet for en endret prosess.

– Her skjedde den politiske involveringen på et for sent tidspunkt. Behovet for ledningen ble diskutert samtidig som de siste finjusteringene av traseen ble vurdert.

Sikkerhet

Borten Moe sier at forsyningssikkerheten må bli bedre i alle deler av landet.

– I fjor vinter opplevde vi betydelig svekket forsyningssikkerhet nord for Narvik. Innbyggerne ble oppfordret til å spare strøm for ikke å belaste nettet, og de lokale nettselskapene måtte foreta sonevise utkoblinger. Dette skjedde i en periode med svært lave temperaturer, og er selvsagt helt uakseptabelt, sa statsråden da han presenterte nettmeldingen fredag.

Utbyggingen av strømnettet må som hovedregel planlegges slik at utfall av en komponent ikke skal gi avbrudd for forbrukerne, fastslår Borten Moe.

Utjevning

Olje- og energiministeren sier at det har vært for store prisforskjeller på strøm her i landet.

– Det må bygges ut tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner for å oppnå jevnere priser, sier Borten Moe som også peker på behovet for å bygge ut strømnettet for å kunne utnytte muligheten til utbygging av vann- og vindkraft rundt om i landet.

Meldingen tar også opp spørsmålet om kommuner som blir berørt av kraftlinjer skal få kompensasjon. Det skal de ikke, sier statsråden.

– Det har vært en debatt om dette, og den debatten setter vi nå sluttstrek for.

Nye kraftlinjer – men neppe raskere saksbehandling

 – Meldingen bærer bud om forsterket kraftnett og flere utlandskabler, men vil neppe bidra til raskere konsesjonsprosesser, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

– Forsterket kraftnett og flere utlandskabler er viktig og riktig av hensyn til forsyningssikkerhet, verdiskaping og klimavennlig energibruk. Tidlig involvering og bred høring av berørte parter i konsesjonsprosessen er bra, men omleggingen vil neppe bidra til raskere prosesser. Regjeringen legger opp til to runder med politisk behandling, mot én i dag, og fortsatt stor grad av dobbeltarbeid, sier Ulseth.

Energi Norge har lenge påpekt behovet for å forsterke kraftnettet i Norge. Et hovedproblem er at plan- og konsesjonsprosessene for nye kraftlinjer er uforutsigbare, preget av politiske omkamper og kan ta mange år.

Endret konsesjonsprosess

I nettmeldingen legger regjeringen opp til at alle prosjekter skal kvalitetssikres av eksterne fagmiljøer tidlig i prosessen. Olje- og energidepartementet (OED) skal dessuten på et tidlig tidspunkt avgjøre om det faktisk er behov for kraftlinjen det søkes om, før en går i gang med detaljplanlegging av trasévalg og andre forhold som skaper stort engasjement i berørte lokalsamfunn. NVE vil ikke lenger tildele konsesjon, men avgi innstilling til regjeringen, med påfølgende beslutning av Kongen i Statsråd.

– Det er positivt om eventuelle uklarheter om behov kan avklares tidlig, men nettmeldingen legger opp til to politiske behandlinger i OED, med fortsatt åpning for tilleggsutredninger og dobbeltarbeid. Vi er ikke overbevist om at dette vil gi mer effektive konsesjonsprosesser, sier Ulseth.

Lønnsomt å ligge i forkant

Energi Norge har tidligere dokumentert at kostnadene for samfunnet ved å bygge nett for sent er større enn ved å investere i forkant. Det er positivt at regjeringen legger dette til grunn for utviklingen av sentralnettet i årene fremover.

Nettmeldingen inneholder flere enkeltforslag som Energi Norge stiller seg positiv til:

• Forsyningssikkerheten i sentralnettet skal styrkes slik at det er mulig å opprettholde kraftforsyningen selv om én linje faller ut (n-1).

• Regjeringen gir grønt lys til nye samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser. Dette er viktig for forsyningssikkerheten i Norge i år med lite nedbør (lav produksjon) og streng kulde (høyt forbruk).

• Det legges også opp til en mer restriktiv bruk av jord- og sjøkabler i nye sentralnettprosjekter. Dette er viktig for at samfunnet skal få best mulig forsyningssikkerhet igjen for investeringene.

• Et robust sentralnett er et nasjonalt fellesansvar som kommer hele samfunnet til gode, samtidig som det legges til rette for skånsomme utbygginger. Derfor skal det ikke innføres økonomisk kompensasjon til lokalsamfunn som berøres av sentralnettutbygging.

Nettmeldingen vil ventelig bli behandlet i Stortinget før sommeren.