Anne Marit Bjørnflaten
Samferdselspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet
Andre gjestekommentatorer
Audun Lågøyr, BNL
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Petter Eiken, Skanska
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
Tidligere i høst traff jeg bedriftsledere fra Senja-regionen for å diskutere statsbudsjettet – mange av dem jobbet i oppdrettsnæringen. Budskapet jeg ble møtt med, var klinkende klart, som det er langs kysten: Regjeringen må holde orden på økonomien, og den må investere i samferdsel. Disse bedriftslederne kommer fra ei næring – havbruksnæringa – som er direkte berørt av den alvorlige økonomiske krisa Europa nå er i. Sviktende markedspriser og sviktende salg til utlandet gjør situasjonen utrygg for mang en bedrift og for mange arbeidsplasser langs kysten. Derfor var tilbakemeldingen ikke til å misforstå. Vi må holde orden på norsk økonomi.
Konkurranseutsatte næringer, som havbruksnæringa, tåler ikke en kronekurs som kommer ut av kontroll, og tåler ikke at vi fører en ekspansiv finanspolitikk når vi må holde igjen. Derfor har den rødgrønne regjeringa lagt fram et nøkternt statsbudsjett for 2012, men med tydelig prioriteringer. Det er fordi vi har ført en ansvarlig politikk for sysselsetting at vi har Europas laveste ledighet, og at vi kommer på sjette plass på Verdensbankens indeks over land det er best å drive næring i.
Den andre klare meldinga jeg fikk fra fiskeoppdretterne på Senja, var å investere i samferdsel. Og det gjør vi. Aldri har vi brukt mer penger på veg, bane og havner enn nå. Vi bruker 12 milliarder kroner mer enn Sverige, bare i år, på å ruste opp vegstandarden. Vi har tredobla investeringene i jernbanen, og vi ser nå at punktligheta har økt kraftig.
Skal oppdretterne få fisken raskest og ferskest mulig fra havet utenfor Senja til et middagsbord i Frankrike, må veiene være gode, framkommelige og sikre.
I 2008 la Nasjonal rassikringsgruppe fram et krav om at staten må bruke 1 mrd. kr på rassikring hvert år. I 2010 innfridde vi det, etter en formidabel økning. Derfor får vi nå endelig realisert rassikring på veien ut til Torsken kommune, ytterst på Senja, etter at det lokale næringslivet og befolkninga har kjempet for dette i flere tiår.
Det er bare ett eksempel på resultatet av den historiske rødgrønne satsingen på vei, bane og sjøtransport. Statens vegvesen omsetter i dag for 14 mrd. kr mer i året enn i 2005. Vi har mer enn tredoblet investeringene i jernbane siden vi overtok, og vi har økt Kystverkets budsjetter med 77 pst. Også i årets budsjett trapper vi opp samferdselsbevilgninga i samsvar med Nasjonal transportplan, og vi er nå det landet i Norden som bruker mest penger på samferdsel. Et bedre utbygd vei- og banenett styrker konkurransekraften og gir mer velferd.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer