Stoltenberg frykter at REC bare er starten

Statsministeren tok utgangspunkt i gjeldskrisen da han kommenterte nedleggelsene av solenergiselskapet RECs fabrikker i Meløy, Narvik og på Herøya onsdag.

– Situasjonen er veldig alvorlig, og det er for enkelt å tro at Norge ikke vil bli rammet. Får vi et nytt økonomisk tilbakeslag i Europa som følge av gjeldskrisen, så vil også Norge bli rammet. Og da vil nedbemanningene i REC bare være begynnelsen på noe vi kan komme til å se i mye større grad og mange steder i landet, sa Stoltenberg da han møtte pressen etter den muntlige spørretimen i Stortinget. Han la til at vi må ta alvoret inn over oss.

– Vi kan oppleve ledighet mange steder i landet. Hvis vi ikke ser det, tror jeg ikke vår evne til å handle er sterk nok, sa han.

Spurte om innovasjon

I spørretimen brukte Høyre-leder Erna Solberg REC-nedleggelsene som en anledning til å spørre Stoltenberghvordan han har tenkt å møte utfordringene, ut over å holde orden i eget hus.

– Siden finanskrisen høsten 2008 har vi mistet 57.000 arbeidsplasser i privat sektor i Norge. REC legger nå ned fabrikker i Norge fordi etterspørselen svikter, og fordi de ikke klarer å være konkurransedyktige med det lønnsnivået vi har i Norge. Utfordringen for norske bedrifter er at markedet er blitt mindre, og vi mister konkurransekraft fordi vi har høyere lønnsvekst enn de landene vi konkurrerer med, sa Solberg i den spontane spørretimen i Stortinget onsdag.

Hun etterlyste en politikk for økt konkurransekraft.

Stoltenberg svarte at det viktigste er å holde orden i økonomien og ikke bruke for mye penger, samtidig som det legges til rette for etablering av nye bedrifter.

Ingen EU-støtte

Under pressekonferansen var statsministeren klar på hva det ikke er aktuelt å bruke penger på for å møte en utvidelse av den europeiske krisen.

– Norge kommer ikke til å delta i noen hjelpepakke for EU. Det vil være galt, og ikke vår rolle. Jeg har da heller ikke opplevd at EU har spurt om direkte hjelp, sa han.

Stoltenberg viste til at Norge kan komme til å øke innskuddene i Det internasjonale pengefondet (IMF) og at oljefondet investerer i europeiske selskaper og obligasjoner.

Ikke laks for pengene

Her hjemme frykter Stoltenberg en todeling av økonomien, der offentlig sektor og olje- og gassindustrien går så det suser, mens konkurranseutsatte næringer sliter.

– Problemet er at statsbudsjettet ikke er innrettet for å håndtere en todelt økonomi. Vi kan investere mer i offentlige byggeprosjekter og veier, men vi kan ikke bruke statens penger til å kjøpe papir, oppdrettslaks, aluminium og solcellepanel. Derfor må jeg bare gjenta at vi står overfor en svært alvorlig situasjon, sa Stoltenberg.

Han la til at finanskrisen nå er mer komplisert enn i 2008:

– Finanskrisen har endret karakter fra å være en krise i bankmarkedet til å være en gjeldskrise og en arbeidsledighetskrise, noe som igjen kan slå tilbake på bankmarkedet.

Flere arbeidsplasser

I spørretimen brukte Stoltenberg anledning til å fortelle hva han mener at den rødgrønne regjeringen har fått til:

– Det er blitt nesten 300.000 flere sysselsatte i Norge siden vi overtok i 2005. Det er rundt ti ganger så sterk vekst i sysselsettingen under denne regjeringen som det var under den forrige regjeringen, og to tredeler av de nye arbeidsplassene er kommet i private bedrifter. Samlet er det en formidabel vekst i sysselsetting, og vi har lavere ledighet i Norge nå med finanskrise i verden, enn vi hadde under den forrige regjeringen uten finanskrise, sa Stoltenberg.

Erna Solberg sier at veksten Stoltenberg snakker om, skjedde i årene 2005 til 2008. Det blir bakpå å snakke om dette når krisen banker på døra, mener hun.