Beboer-jubel for passivhusrehab

Først sa beboerne et rungende nei til rehabilitering av borettslaget med passivhuskomponenter. Nå jubler de for resultatet.

– Det var stor skepsis i starten til en utgift på om lag 450.000 kroner per leilighet. Resepten var mer informasjon, kunnskap og en utredning som grunnlag for beslutning med blant annet lønnsomhet og mulighet for lavere husleie. Da kjøpte generalforsamlingen opplegget, forteller prosjektansvarlig Thomas Engen Lund fra USBL.

Og rehabiliteringen av borettslaget Myhrerenga på Skedsmo, som Byggeindustrien presenterte i en artikkel for vel to år siden med tittelen ”Slitne 60-tallsblokker blir passivhus”, er blitt vellykket. Den er blitt så vellykket at boligminister Liv Signe Navarsete tok seg en tur for å betrakte suksessen sammen med USBL samt bidragsyterne Husbanken og Enova.

Rehabiliteringen er et pilotprosjekt og det første i sitt slag i Norge. De estimerte totalkostnadene er 74,5 millioner kroner som omfatter 168 to- og treroms leiligheter fordelt på syv blokker. Enova har støtte prosjektet med 6,4 millioner kroner. Husbanken har tildelt grunnlån på 79,2 millioner kroner. Borettslaget ble også tildelt et tilskudd på 96.000 kroner fra Husbanken for å få utarbeidet en tilstandsvurdering som kunne gi et godt beslutningsgrunnlag for arbeidet.

Det er beregnet at husleien blir 400 kroner lavere for beboerne sammenlignet med en konvensjonell fasaderehabilitering. Inkludert er lån, energi, forvaltning, drift og vedlikehold. Beregningene tar utgangspunkt i en rente på 4,7 prosent mot 5,7 prosent ved konvensjonell rehabilitering, 30 års løpetid samt en energipris på 81 øre/kWh.

Og i tillegg er beboerne overbegeistret for den økede bokvaliteten med balansert ventilasjon og stabil varmekomfort.

Forbruket før rehabiliteringen var på 275-300 kWh/kvm/år. Ordinær fasaderehabilitering kunne redusert dette forbruket til 245 kWh/kvm/år. Med den gjennomførte passivhuskomponent-rehabiliteringen er det beregnet at energibehovet vil bli redusert til kun 95 kWh/kvm/år.

70 prosent av varmebehovet etter rehabiliteringen er dekket av fornybar energi med 10 prosent knyttet til solfangere på taket og 60 prosent på luft/vann-varmepumper.

Rehabiliteringen kan også slå positivt ut på salgsverdien. Sintef Byggforsk har estimert økningen til 2000 kroner per kvadratmeter som kan utgjøre mer enn 100.000 kroner per leilighet.

USBL i samarbeid med Husbanken retter nå et målrettet fremstøt mot styrene i borettslag rundt om kring i landet for å informere om mulighetene og finansiering for rehabilitering til og oppunder passivhusstandard. Det er tillyst møter i Bodø, Tromsø og Bergen i tiden frem mot påske.

– Myhrerenga-prosjektet fungerer også som informasjonsbase for andre borettslag, og vi har allerede hatt mange besøk fra nysgjerrige og vitebegjærlige borettslag som ønsker å få seg hva vi har fått til her, opplyser Engen Lund.

Byggeindustrien vil i et av de kommende numrene ha en reportasje om Myhrerenga hvor vi presenterer løsningene samtidig som entreprenøren Agathon Borgen forteller om sine erfaringer og hva som er utfordringen knyttet til denne type krevende rehabiliteringsprosjekter.