Legg ned EBA og BNL

Hver morgen og kveld fikk jeg god tid til å tenke gjennom spørsmålene i endeløse køer til og fra jobben, på et underdimensjonert veisystem. Toget som transportmiddel måtte jeg dessverre oppgi nokså raskt fordi jeg kronisk kom for sent til alle morgenmøter. Etter hvert fikk jeg også innsikt gjennom praktisk deltakelse begge steder og så hva mine kolleger svidde av i form av tid, kostnader og misbruk av talenter og forretningsmuligheter, kom spørsmålet stadig oftere.

Da jeg leste EBAs reaksjon på samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas hurtigarbeidende byråkratiske utvalg til utredning av jernbanens fremtid i Norge, ble jeg sikker i min sak.

Legg ned EBA! Legg ned BNL i samme slengen!

I en kommentar i Byggeindustrien har adm. dir. Jon Sandes i EBA bedt statsråden om å revurdere sammensetningen av utvalget. Målet hans er at EBA-medlemmene aller nådigst får lov til å være med i utvalget i tillegg til de byråkratiske kvinner og menn som i tiår etter tiår har bedrevet jernbanevirksomhet her i landet - på stadig mer slitte skinner og utstyr. Disse folkene har gjort dette til passasjerenes store frustrasjon og stadig økende sinne.

EBAs reaksjon kaller jeg sutring. Statsrådens utvalg kaller jeg latterlig.

Noen vil kanskje oppfatte den som skriver dette som en sint gammel mann. For at jeg nettopp ikke skal oppfattes som en gammel sinnatagg, foreslår jeg derfor at byggenæringens organisasjoner omorganiseres fullstendig. Hvorfor? Jo, for at bransjen skal komme seg på offensiven. Slik at bransjen selv skal være initiativtaker. Være den som utreder, forslår og forteller politikerne og samfunnet hvordan vi ønsker at utviklingen skal være.

Byggebransjen utgjør en så stor andel av norsk næringsliv og virksomhet at det nå er på tide at den tar styringen i sitt eget område. Den bør prege og lede, ikke dilte etter det byråkrater og politikere sier og gjør. Det er slik bransjen oppfører seg i dag. Den er reaktiv.

Den reagerer på forslag til statsbudsjetter, lovforslag, storingsmeldinger, høringsutkast og utspill fra departementene. Det er typisk for bransjen å slenge frem bekymringsmeldinger.

Den skriver metervis med brev når den ikke er fornøyd med det myndigheten foreslår.

Den deltar i heseblesende høringer på Stortinget. Den jubler når en eller annen sentral politiker inviterer bransjen med til samarbeid - ”tenk, de hører på oss”.

Bransjen er alltid på etterskudd.

Byggenæringen i Norge omsetter for mer enn 260 milliarder kroner i året. Den er landets største distriktsnæring. Den sysselsetter godt over 200.000 mennesker. Den bygger alt for hele Norge.

EBA organiserer 220 bedrifter med i alt 25.000 ansatte. Den har ni underavdelinger spredd over hele landet, med valgte tillitsmenn som flyr på møter, konferanser og kurs året rundt. Når serverer denne organisasjonen egne konkrete og detaljerte utredninger, initiativ som virkelig betyr noe for bransjen og samfunnsutviklingen?

BNL organiserer 4209 bedrifter med 73.295 ansatte gjennom 15 bransjeforeninger med en masse tillitsvalgte som flyr på møter og konferanser og kurs. Dette er den største bransjeforeningen i NHO. Når serverer denne organisasjonen egne konkrete og detaljerte utredninger, initiativ som virkelig betyr noe for bransjen og samfunnsutviklingen?

Byggenæringen bygger alt for hele Norge. Ja, det er et faktum at uten byggenæringen stopper Norge. Næringen oppfører seg som om den ikke betyr noe.

Hva burde bransjen gjort med statsrådens bukken-og-havresekken-utvalget? Den burde umiddelbart organisert sitt eget utvalg. Bransjen sitter på all den ekspertise som trengs. Den sitter på hele bredden av folk, teknologi, nyskapning, kompetanse, muligheter og erfaringer som Meltveit Kleppas utvalg ikke har.

Dessverre tenker ikke bransjen slik. Dessverre er bransjen ikke organisert slik.

Det er på tide at byggebransjen omorganiserer seg for å bli en ledende kraft i utviklingen av, nyskapningen i og moderniseringen av landet. Nå deltar bransjen bare på politikernes og byråkratenes premisser.

Det er ikke for sent å snu.