Fikk det bedre med finanskrisen

Nord-Norge er minst rammet av finanskrisen her i landet, og utsiktene for landsdelen er positive, fastslår konjunkturbarometeret for Nord-Norge.

– Vi har veldig god grunn til optimisme på landsdelens vegne. Vi har en næringsstruktur som har vist seg levedyktig også i disse tider. Unntaket er saltfisknæringen som sliter, og reiselivsnæringen som har noen utfordringer, sier administrerende direktør Hans Olav Karde i Sparebank1 Nord-Norge til NTB.

Optimistisk

Mandag presenterte banken i samarbeid med Innovasjon Norge et optimistisk konjunkturbarometer for Nord-Norge denne høsten. Her tegnes et bilde av at fylkene Nordland, Troms og Finnmark har klart seg bedre enn resten av landet siden finanskrisen slo inn 15. september for ett år siden.

Der arbeidsledigheten i resten av landet har økt med 62 prosent det siste året, har den i Nord-Norge økt med 21 prosent. I Nord-Norge er antall konkurser økt med 43 prosent det siste året, mot 57 prosent for landet som helhet.

Siden finanskrisen slo inn i fjor høst, er det i Nord-Norge at arbeidsledigheten har økt minst. Finnmark har ikke lengre landets høyeste ledighet, men er nå på fjerdeplass blant landets fylker.

I utakt

Ikke bare Nord-Norge, men hele Norge er ifølge Karde i utakt med resten av verden.

– For folk flest har finanskrisen betydd at vi får bedre råd. Nordmenn har aldri hatt bedre privatøkonomi enn under finanskrisen, sier Karde.

Den store internasjonale usikkerheten om hvorvidt den underliggende veksten er sterk nok til å skape oppgang når de statlige motkonjunkturtiltakene forsvinner, gjør det vanskelig å spå om utviklingen framover. Men spådommen for Nord-Norge lyder på at det vil være mangelen på kvalifisert arbeidskraft som utgjør det største problemet.

Saltfiskproblemer

Men i en sektor spår Karde et kommende konkursras – i salt- og tørrfiskdelen av nordnorsk fiskeindustri. Framskrivinger viser at denne delen av industrien vil måtte ta tap på 200 millioner kroner.

– Denne næringa hadde dårlige resultater i 2008. I 2009 taper næringen 200 millioner kroner på å ha kjøpt for dyrt råstoff. Det betyr at noen har tapt sin egenkapital, mens andre har så svekket egenkapital at de skal arbeide hardt for å komme opp igjen. De som står igjen vil antakelig kunne gå inn og levere gode resultater, Nå er prisene på råstoffet kommet ned og de som er igjen vil kunne utnytte det markedsvinduet som åpner seg nå, sier Karde.