Oppgitt over regjeringen

Med støtte i et notat fra SINTEF Byggforsk mener de det benyttes feilaktige argumenter både om energibesparelser og varig binding av karbon og miljøgevinster ved at tre skal erstatter andre materialer.

Det er Landbruks- og matdepartementets Stortingsmelding nr 39 (32008-2009) (Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen) og delvis også regjeringens nye Soria Moria-erklæring som får de to til å reagere.

– Konklusjoner trekkes på feil grunnlag

– Vi er selvsagt opptatt av at det blir satt fokus på de viktige miljøaspektene rundt valg av byggematerialer, men mener konklusjonene som trekkes bygger på feil grunnlag og dermed blir helt galt, slår prosjektleder Krokstrand i byggutengrenser.no fast. Han stiller seg undrende til at departementet har valgt å sende ut en stortingsmelding med disse påstandene.

Stortingsmeldingen skal før den vedtas behandles av stortingets næringskomité.

Byggutengrenser.no har derfor sendt brev til medlemmene i komiteen der de fremhever sine synspunkter.

I stortingsmeldingen henvises det til at flere studier viser at tre er et mer miljøvennlig byggemateriale enn mur og betong.

– Det er stor forskningsmessig enighet om at miljøriktig valg av byggematerialer forutsetter komplekse og sammensatte totalvurderinger. Vi mener dette ikke er lagt til grunn for st.meld. nr 39, sier Krokstrand.

Vurdering fra SINTEF Byggforsk

Byggutengrenser.no bestilte en vurdering av kap 6 i stortingsmeldingen, som omhandler Økt binding av karbon i skog og trevirke av SINTEF Byggforsk.

De sier: ”Effekten av karbonlagring i bygg på den totale klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren vil trolig være svært begrenset, og bør følgelig ikke tillegges betydelig vekt i en nasjonal strategi for å redusere klimabelastningen.”

De bygger dette blant annet på følgende:

”For at treverk i bygg skal bidra til netto karbonlagring, må levetiden for treproduktet være lenger enn den naturlige fornyelsen av tre i skogen, dvs. 70-80 år. Bygg og byggevarer har begrenset levetid, der det unntaksvis finnes bygg som i sin helhet står i flere hundre år. Store deler av materialer og byggevarer skiftes ofte langt hyppigere enn den tekniske levetiden skulle tilsi. En undersøkelse for kontorbygg viste at hovedombygging, dvs. utskifting av alle materialer så nær som bæresystemet, ble foretatt etter ca 25 år (Wærp og Holthe 2008).”

SINTEF Byggforsk avslutter med å si:

”Å redusere klimabelastningen fra bygg er en viktig, og ikke minst omfattende jobb, som krever tverrfaglig kompetanse, samarbeid og evne til å se det store, nyanserte bildet. Dette krever at man ser på miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet for et bygg, og at man løfter diskusjonene til et nivå over fokus på enkeltmaterialer. Tre, betong og stål er materialer som alle har sin naturlige plass i framtidas norske bygg. Utfordringen er å få materialene til å virke sammen på en mest mulig miljøvennlig måte for å redusere energiforbruk og miljøbelastning fra bygningsmassen som en helhet. Dette vil kreve videre forskning og godt samarbeid på tvers av bransjer og forskningsmiljøer i årene som kommer. Sterke politiske føringer bør basere seg på godt dokumentert faktagrunnlag, og dermed fremme godt samarbeid om sammensatte, framtidsrettede løsninger. ”

– Påstandene som fremkommer i st.meld. nr 39, om at tre er et mer miljøvennlig byggemateriale, vektlegger så vidt vi kan se kun produksjons- og avhendingsfasen av byggematerialer, ikke byggenes levetid. Dersom man inkluderer miljøkonsekvensene av byggets levetid gjennom såkalte livssyklusanalyser, kan man ikke konkludere med at tre er et mer miljøvennlig byggemateriale enn mur og betong, mener Krokstrand og Eldegard.

De sier videre at kun tre nevnes i forhold til materialers evne for opptak og lagring av CO2, selv om andre materialer, som mur og betong, også har disse egenskapene.

De gjør også oppmerksom på at tunge materialer på lik linje med tre kan gjenbrukes, noe som heller ikke fremkommer i st.meld. nr 39.

Forskere på området er enige om at mellom 80 og 95 prosent av energibruken, og dermed også en stor del av miljøbelastningen fra et bygg kommer i bruksfasen.

– Det er bekymringsfullt at man i st. meld. nr. 39 ikke tar hensyn til dette faktum. Ny teknisk forskrift setter krav til et lavere energiforbruk i bygg og dette forutsetter at man utnytter de beste tekniske egenskapene hos byggematerialene. Tunge byggematerialer som mur og betong har egenskaper som kan bidra til redusert energiforbruk i bruksfasen. Bygg i mur og betong kan for eksempel bygges helt uten klimaanlegg, men likevel være kjølige i den varme årstiden, samtidig som de holder godt på varmen i den kalde årstiden. Disse egenskapene kombinert med materialenes gode bestandighet gjør at mur og betong kommer godt ut i et livsløpsperspektiv. Mangel på livsløpsbetraktinger svekker en nyansert fremstiling. Fagmiljøene i SINTEF Byggforsk og Østfoldforskning har på vegne av Byggenæringens Landsforening (BNL) påpekt nødvendigheten av en avklaring av viktige prinsipper knyttet til slike helhetlige miljøvurderinger, utdyper Eldegard, som er påtroppende prosjektleder i byggutengrenser.no.

For å sikre troverdighet i miljøpolitikken, mener de at det er uheldig at stortingsmelding nr. 39 trekker ensidige og lite faglig nyanserte konklusjoner.

– Stortingsmeldingen legger opp til at det skal legges til rette for økt trebruk, på bekostning av andre materialer, uten at disse føringene underbygges av uhildet forskning, sir Krokstrand.

– Norge ønsker å være et foregangsland i klimaspørsmål. En nyansert tilnærming til utfordringene er nødvendig. Deler av stortingsmelding nr 39 undergraver denne intensjonen, og vi ber om at det ikke legges føringer for valg av byggematerialer på feilaktig grunnlag, legger Eldegard til.

Stålforbundet reagerer

Også daglig leder Kjetil Myhre i Norsk Stålforbund reagerer på måten tre som byggemateriale fremstilles.

– Det er veldig feil å lage miljøregnskap kun fra tilvirkningsfasen. Det er byggets totale utslipp som er viktig. Dette får man ved å regne på hele byggets levetid ”fra vugge til grav”. Tidligere livsløpsanlayser (LCA-studier) har vist at stål, betong og tre har omtrent samme utslipp sett i et livsløpsperspektiv, sier Myhre.

Men han sier dette er vanskelig sammenlignbart da dette ikke sier noe om materialenes funksjonalitet og stabilitet/bæreevne.

– Noen elementer kan være best utført i stål, andre i betong og andre igjen i tre. Men de små forskjellene drukner i forhold til energibruken i driftsfasen, legger han Myhre til.

Han mener at et miljøregnskap må gjøres for hele bygget.

– Man kan ikke sammenligne antall kg CO2-ekvivalenter per kg materiale, fordi en bjelke eller søyle av stål veier meget mindre enn en av tre fordi stål har mer enn ti ganger høyere fasthet, sier Myhre.

Han sier også at i et livsløpsregnskap vil stål som resirkulerbart materiale få et CO2-utslipp som er ca 2,5 ganger lavere.

Faktabaserte helhetsbetraktninger

– I tråd med refererte rapport fra SINTEF, støtter vi prinsippet om at faktabaserte helhetsbetraktninger over et byggs livsløp, er veien til et nøytralt beslutningsgrunnlag for riktige miljø- og klimavalg. Ikke bare i forhold til materialvalg men like viktig i forhold til valg av bygningstekniske løsninger, mener Arne Skjelle adm. dir. i Byggevareindustriens Forening.

Han sier videre at en byggevare eller et materiale er ikke et sluttprodukt, men et produkt som skal bygges inn og fungere i et bygg.

– Det er virkningen og samspillet mellom materialer, produkter og løsninger gjennom byggets bruk og levetid som er avgjørende for hva som blir riktig valg. Prinsippet støttes av en nærmest samstemt europeisk byggeindustri. Et storstilt internasjonalt byggstandardiseringsarbeid innenfor miljø- og bærekraftsområdet (sustainability) nærmer seg avslutning. Ved dette får vi omforente modeller for å gjennomføre nettopp slike material- og livsløpsbedømmelser av byggverk. Vi mener derfor at Stortinget og samfunnet for øvrig, er best tjent med at byggenæringens aktører overlates material- og løsningsvalg basert på et best mulig faktagrunnlag, legger Skjelle til.

Byggutengrenser.no oppsummerer sitt syn slik:

* Livssyklusanalyser viser at man ikke kan konkludere med at tre er mer miljøvennlig enn andre byggematerialer når man ser på alle fasene knyttet til bygg: produksjonsfasen, byggefasen, bruksfasen og avhendingsfasen

* Det er store begrensninger i effekten av karbonlagring i trebaserte byggematerialer ved at det forutsetter en svært lang levetid på treproduktene- noe som i dag ikke er realistisk med den utskiftningstakt vi har av byggevarer.

* Bruksfasen representerer den absolutt største delen av utslippene, det er derfor bekymringsfullt om man velger å se bort fra denne fasen når man beregner klimabelastningen ved ulike byggematerialer. I denne fasen kommer blant annet all energi brukt på oppvarming og nedkjøling av bygget.

* Det bør ikke legges statlige føringer for økt bruk av tre som byggemateriale når det ikke er faglig eller forskningsmessig grunnlag for å konkludere med at tre er mer miljøvennlig enn andre byggematerialer.

* Et ensidig fokus på at kun tre er et miljøvennlig byggemateriale kan bidra til mindre forskning og innovasjon på andre materialer innen byggebransjen.

Stortingsmeldingen finner du her