Taper på å bruke privatbilen i jobben

Kilometergodtgjørelsen på 3 kroner, som er Statens sats, har nemlig stått uforandret siden 1. april 2002. I samme periode har verkstedutgifter, forsikringer og ikke minst drivstoffpriser skutt i været.

Ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken koster det 5,52 kroner å kjøre en ny familiebil til 340.000 kroner én kilometer. Det er da tatt utgangspunkt i en nokså vanlig årlig kjørelengde på 15.000 kilometer. Bileieren taper når han eller hun bruker bilen i jobben og mottar 3 kroner i kilometergodtgjørelse.

- Det er rart at staten, som er så påpasselig med å prisjustere alt annet, ikke har prisjustert kilometergodtgjørelsen, sier direktør for samfunnskontakt i Norges Automobil-Forbund (NAF), Håkon Glomsaker, til NTB.

Dårlig butikk
Kjøregodtgjørelsen i 2002 var kr. 3,20 per kilometer før den ble satt ned til 3 kroner per kilometer fra 1. april 2002. Forutsetningen var da at godtgjørelsen skulle være skattefri, uansett kjørelengde.

I 2007 er kilometergodtgjørelsen fortsatt 3 kroner, forutsatt at du ikke kjører mer enn 9.000 kilometer per år i jobben. Kjører du mer, går godtgjørelsen ned til 2,40 kroner, eller du må skatte av 0,60 kroner per kilometer.
Bileieren må dermed skatte for et beløp som i utgangspunktet er tapsbringende for ham eller henne.

Et mottrekk kan være å skaffe seg en svært liten bil til en nybilpris under 159.000 kroner, men selv med en slik bil går det i minus. Ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken koster det nå 4,06 kroner å kjøre en liten bil én kilometer når den årlige kjørelengden er 10.000 kilometer.

Uenighet
Det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) som administrerer ordningen med kilometergodtgjørelse. Statsråd Heidi Grande Røys (SV) kan ikke svare på når det vil skje en endring. Hun sier at det er innledet forhandlinger med tjenestemennenes hovedsammenslutninger om særavtale for reiser innenlands for statens regning. I disse forhandlingene inngår en justering av satsene for kilometergodtgjørelse.

Forhandlingslederen, Statens personaldirektør Jørn Skille i FAD, sier til NTB at det er uenighet om hva tjenestereisebegrepet innebærer som har gjort at partene ikke har kommet videre med reguleringen av Statens reiseregulativ.

Han er enig i at satsene burde ha vært justert, men sier samtidig at FAD tar utgangspunkt i andre tall enn Opplysningsrådet for Veitrafikken når satsene beregnes.
- Det er et komplisert regnestykke, sier Skille.

Doble kostnader
Bare i løpet av det siste året har kostnadene med bilhold økt med 6 prosent. Avskrivingen er den største kostnadskomponenten og står for 30 prosent av de totale, årlige kostnadene på en liten bil og 50 prosent på en større og dyrere bil. Dernest kommer drivstoffkostnader som utgjør 20 prosent av de årlige bilkostnadene. En bil til 340.000 kroner har en årlig bilholdskostnad på 82.800 kroner.

- De fleste har vel en mellomstor bil, og faktaopplysningene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at bileieren kommer veldig dårlig ut når de bruker denne bilen i kjøring for jobben. Noen må betale regningen, og i dette tilfellet blir det den som eier bilen, sier Glomsaker i NAF.

Han mener at det ikke skal gi fortjeneste å stille sin privatbil til disposisjon for arbeidsgiveren, men at bileieren bør kunne forvente å få sine utgifter dekket.