Mulig og billig å mer enn halvere klimautslipp

Onsdag vil miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) få oppskriften på hvordan Norge kan redusere klimagassutslippene med to tredeler de fire neste tiårene.

Det er teknisk fullt ut mulig, og det blir heller ikke spesielt dyrt, sier BI-professor Jørgen Randers til NTB. Han har ledet det regjeringsoppnevnte lavutslippsutvalget som i halvannet år har arbeidet med å utrede hvordan de norske klimagassutslippene kan kuttes ned til en tredel innen 2050. Detaljene i utvalgsrapporten vil Randers vente med til onsdag, men han legger ikke skjul på at det bredt sammensatte utvalget har satt seg ambisiøse mål. I verdenstoppen Dersom de politiske myndighetene går for lavutslippsutvalgets innstilling, vil Norge være blant de to-tre mest ambisiøse land i verden med langsiktige klimamål. Vår beskjed er at dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart dersom det legges politisk vilje bak ønsket om å oppnå de målene vi skisserer opp, sier Randers. Lavutslippsutvalget har allerede offentliggjort beregninger fra Statistisk sentralbyrå som antyder en kostnad på rundt 15 milliarder kroner årlig for å redusere de norske utslippene med to tredeler innen 2050. Et lignende utvalg nedsatt av myndighetene i den amerikanske delstaten California kom fram til lignende resultat. Arnold inspirerer Ifølge Randers er det særlig California og Sverige som har vært internasjonale inspirasjonskilder for utvalgsarbeidet mot nasjonale mål i Norge. Den republikanske guvernøren Arnold Schwarzenegger ga i fjor en erklæring om at utslippene fra de 90 millioner innbyggerne i California innen 2010 skal ha stabilisert seg på 1990-nivå. Schwartzenegger har videre erklært at reduksjonen fra 1990 skal være på 10 prosent innen 2020, og lagt et langsiktig mål om utslippsreduksjon på 75-85 prosent i forhold til dagens nivå. I Sverige fremmet statsminister Göran Persson et mål om å gjøre svenskene uavhengig av olje innen 2020. Men også britiske myndigheter har fastsatt langsiktige strategier som innebærer en reduksjon på 60 prosent innen 2050, sier Randers. Omfavnes En samlet miljøbevegelse i Norge nærmest omfavner det de vet vil komme når Jørgen Randers onsdag gir den endelige rapporten til miljøvernminister Helen Bjørnøy. De ser for seg et tidsskifte i den norske klimadebatten. Lavutslippsutvalgets rapport kommer samtidig som vi er på vei inn i fase to av den norske klimadebatten. Fase en startet med diskusjon om vi har menneskeskapte klimaendringer eller ikke. Nå er det bare bygdetullinger som George W. Bush og Carl I. Hagen som påstår noe annet. Vi kjenner problemene, og vet hva som må gjøres, sier generalsekretær Rasmus Hansson i Verdens Villmarksfond (WWF), til NTB. Han er oppløftet av at mer enn 70 prosent av den norske befolkningen i en VG-undersøkelse mener det er viktigere å redusere klimautslippene enn å senke renta. Konkret oppfølging Natur og Ungdom-leder Bård Lahn har tro på at det må tvinge seg fram en helt annen politisk forståelse for klimaproblemene. Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund ser også fram til å få klare langsiktige nasjonale mål for klimagassutslipp i framtiden. Vi har store forventninger til rapporten, som skal konkretisere at det faktisk er mulig med en så stor utslippsreduksjon. Dette vil legge et ekstra trykk på klimadebatten i framtiden, sier Haltbrekken. Redde verden Bellona-leder Frederic Hauge forventer at rapporten slår fast at CO2-deponering er et helt nødvendig skritt for å nå framtidige klimamål. Vi begynner å se konturene av hvordan det er mulig å redde verden. Lavutslippsutvalget vil si at det er teknisk mulig å redusere utslippene, noe Bellona har sagt i lang tid, sier Hauge til NTB.