I veikartet for fremtidens næringsliv, Neste trekk, viser NHO vei ut av krisen og inn i en digital, global og grønnere fremtid. NHO peker retning basert på forutsetninger i EUs vekststrategi.

EUs vekststrategi, Green Deal, er en helhetlig tilnærming på klima- og miljøpolitikken som går på tvers av ulike politikkområder. Bærekraft utgjør sosiale, miljømessige og økonomiske forhold og ligger til grunn for videre politikkutforming. Revisjon av eksisterende regelverk er en nødvendig del av strategien til EU. Målet om klimanøytralitet i EU i 2050 er styrende for en sirkulær økonomisk utvikling med lavere klimagassutslipp og nye arbeidsplasser. Alle politiske virkemidler på alle nivåer skal tas i bruk. Både gjennom regelverk, standardisering, investering og innovasjon hvor samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og myndigheter er en forutsetning.

Byggeregelverket, standardisering og digitalisering er temaer som er helt sentrale og felles for hele byggenæringen. Økonomi, klima- og miljø og sosiale forhold kobles sammen gjennom disse områdene både næringspolitisk og faglig. Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og tilsyn av CE-merkede byggevarer, og er en del av det norske byggeregelverket. EU-kommisjonen vurderer nå hvordan byggevarer skal reguleres fremover. Forordningen i sin nåværende form gjør det kostbart å utarbeide dokumentasjonen, særlig for små og mellomstore bedrifter. Det er behov for større fleksibilitet i utformingen av dokumentasjonen slik at informasjonsbehovet til kundene kan ivaretas bedre. I tillegg er standardiseringssystemet tregt på byggevareområdet. Dette har utløst en diskusjon om de enkelte medlemslandene kan ha egne regler for visse typer egenskaper. Dette har betydning også for norske bedrifter.

Navnet Byggenæringens Landsforening utrykker en ambisjon om å være talerør for hele byggenæringen. Så langt har man ikke lyktes. Det viser blant annet utmeldingen til Byggmesterforbundet som føler at de ikke blir hørt i BNL.

Når styret i BNL nå meisler ut en ny strategi må denne sammenfalle med intensjonene i Green Deal, alt annet vil gjøre BNL irrelevant. Green Deal handler først og fremst om samarbeid og politikkutforming på tvers av politikkområder. Evnen til nettopp samarbeid og prosessledelse, basert på spisskompetanse, er avgjørende for at BNL skal fylle sitt formål. Alle bransjene i BNL-fellesskapet utrykker stor vilje til å bidra med ekspertise på sine områder. Dette er positivt, så lenge det ikke åpnes for at enkelte bransjer får en sterkere posisjon på bekostning av andre bransjers interesser. Utnyttes bransjenes velvillighet på en tillitsvekkende måte, kan BNL løse oppdraget på en ressurseffektiv måte etter inntektsbortfallet som følger av utmeldingen til Byggmesterforbundet. Gjennom koronakrisen har evnen til samarbeid mellom bransjer i BNL vært fremragende, med få unntak. Byggmesterforbundet har vist seg som en viktig og konstruktiv bidragsyter i fellesskapet i krisen som byggenæringen fortsatt er midt inne i. Interessemotsetningene i BNL er størst knyttet til byggeregelverket, standardisering og digitalisering. Både produkter, innovasjon, fagkompetanse, byggkvalitet, arealutnyttelse, klima, miljø og økonomi henger sammen. Konkurranseevnen påvirkes av nettopp disse rammebetingelsene hvor utvikling av seriøsitet i byggenæringen følger av håndtering av disse temaene.

Når styret i BNL nå meisler ut en ny strategi for BNL bør ikke denne handle om hva som skal prioriteres eller ikke, det er en altfor snever og ensidig tilnærming.

En ny strategi for BNL må bygge på at BNLs viktigste oppgave er lede prosesser for å omforene motsetninger, det er dette næringspolitikk i bunn og grunn handler om. For å lykkes, må noen forutsetninger inngå i strategien. BNL kan ikke besitte spisskompetanse på alle næringspolitiske områder, det er ikke mulig. Synergier i bransjefellesskapet må utnyttes, og alle må bidra. Kompleksiteten i Green Deal og betydningen EUs vekststrategi har for byggenæringen og Norge krever at BNL først og fremst har tilstrekkelig teknisk og miljøfaglig kompetanse. Uten at BNL selv eier den miljøtekniske kompetansen er det liten grunn til å tro at organisasjonen vil få nok tillit til å overleve.

Byggeregelverket, standardisering og digitalisering kan ikke overlates til enkeltbransjer i BNL-fellesskapet. Til det er motsetninger for store mellom kunder, produsenter og utførende. For å leve opp til navnet Byggenæringens Landsforening og for at BNL skal ha et eksistensgrunnlag må BNL lede prosesser slik at interessemotsetninger finner sin omforente posisjon. Og, det krever at bransjene er lojale til fellesskapets beslutninger etter inkluderende prosesser, hvor alle er hørt. Det er utenkelig at noen bransjer vil finne seg i å være med på å finansiere et BNL som blir et verktøy for bransjeforeninger som utnytter BNL til sin særlige fordel. Tilstrekkelig miljøteknisk kompetanse i BNL kan gi autoritet nok til å ta lederskap på vegne av fellesskapet når byggeregelverket endres og byggenæringen digitaliseres. Ordtaket «Kunden har alltid rett» gjelder også i organisasjonslivet. Likeledes prinsippet om at fakta utgjør makta. Næringspolitisk virksomhet er basert på disse forutsetningene, også for en organisasjon som vil være byggenæringens landsforening.