Les Byggeindustrien digitalt
Artiklene om lærlingen «Ida» som ble utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, har vakt sterke reaksjoner og skapt stor debatt blant bygg.no’s lesere og i bransjen forøvrig. Men hvor stort er egentlig problemet og hvordan få bukt med det?
I nyeste podkast-episode av Byggeplassen er konsernsjef i Backe og styreleder i EBA, Eirik Gjelsvik gjest sammen med Mestas organisasjonssjef Metha Marie Leonhardsen. Hun er også leder i nettverket Diversitas, som jobber for økt mangfold og bedre kjønnsbalanse i byggenæringen.
Både Gjelsvik og Leonhardsen forteller at de reagerte kraftig da de leste historien om «Ida», som opplevde å bli klådd på, bli kalt for en madrass og at mannlige kolleger sperret veien for henne på vei inn i kvinnegarderoben.
– Jeg ble både trist og opprørt. Trist fordi dette er så alvorlig og har pågått over så lang tid, og i nyere tid. Opprørt fordi ingen har gjort noe med det og at ikke lederne har tatt tak. Dessverre kom det kanskje ikke som en overraskelse, sett i lys av de utfordringene jeg selv har sett i bransjen, sier Gjelsvik.
Også Leonhardsen, som daglig jobber for at bransjen skal bli mer attraktiv for kvinner, synes det er en trist historie.
– Det er utrolig tøft av «Ida» å stå frem, og jeg er ikke i tvil om at det finnes flere som henne der ute både i små og store virksomheter. Dette er absolutt ikke bra på vegne av bransjen vår, men det som nå er flott er at det begynner å bli rom for å si fra og fortelle om det, sier hun.
Gjelsvik mener det må en kulturendring til i hele byggebransjen for å få bukt med slike hendelser.
– Det hersker en oppfatning om at hvis du som kvinne skal jobbe i vår bransje, må du være ekstra tøff og tilpasse deg mannskulturen. Det mener jeg er litt av feilen. Det har ikke vært en kultur for å diskutere, alt har gått på menns premisser. Det er dette som må snus, sier Gjelsvik.
Han mener likevel det gjøres et godt arbeid både ute i bedriftene og i bransjeorganisasjonene:
– Det er blitt en større bevissthet, både når det gjelder r ekruttering av kvinner og det å ha mål for økt kvinneandel og mangfold generelt. Ida-saken er et bevis på at vi må jobbe enda mer med det kulturelle. Det er selvfølgelig et lederansvar, men like mye den enkelte medarbeiders ansvar, sier Gjelsvik.
Han understreker også at det er krevende på en byggeplass med mange underentreprenører og ulike kulturer i de mange bedriftene:
– Hver enkelt bedrift må ta sitt ansvar, og så har vi som er totalentreprenører et ekstra stort ansvar, sier han.
Leonhardsen er opptatt av at flere kvinner i ledende posisjoner i næringen også vil kunne bidra til kulturendring.
– Dette handler om kvinner, men det handler også om noe mer. Vi må ha mangfoldsperspektivet i bevisstheten hele tiden i forhold til likestilling og inkludering. I Mesta har vi det siste året jobbet svært hardt for å øke andelen kvinner, spesielt i toppledergruppen. Det er så viktig at vi starter der og at det gjennomsyres nedover i organisasjonen, sier hun.
Både Leonhardsen og Gjelsvik er klare på at bransjen må bli flinkere til å snakke om de ubehagelige hendelsene.
– Vi må tåle å få disse sakene på bordet. Hvis vi ikke snakker om det, får vi heller ikke gjort noe med det, sier Diversitas-lederen.
– Alternativet er verre. Selv om det er kjedelig å få belyst dårlige saker om bransjen i media, hjelper det ikke å feie det under teppet. Da blir vi aldri bedre, avslutter Gjelsvik.