2.600 grunnskoler og 450 videregående skoler i Norge krever stadig oppgradering og vedlikehold. Rådgivende Ingeniørers Forening regner med at av totalt 7,5 millioner kvadratmeter kommunale og fylkeskommunale bygg, er mer enn to tredjedeler av byggene over 40 år gamle.

Da Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn på 138 skoler i 2017, medførte 61 prosent av tilsynene reaksjoner. Tilsvarende tilsyn året etter avdekket at vedlikeholdssituasjonen ikke var forbedret, heter det i RIFs tilstandsrapport fra 2019.

Vedlikehold og brannsikring

Over halvparten av norske videregående skoler mangler vedlikeholdsplan.

‒ Sli vi ser det, er det nå mange viktige oppgaver som kan utføres, både lovpålagte tiltak og viktig vedlikeholdsarbeid. Vanligvis må vedlikehold og oppgraderinger på skolene legges til sommerferiene, men nå står byggene tomme. Dette vil ikke medføre noen ekstrakostnad for det offentlige, men kun være en fremskynding av arbeidet som gjøres. Samtidig kan vi holde håndverkerne i gang slik at vi unngår permitteringer, som på sikt kan bety at vi mister kompetanse, sier administrerende direktør Morten Ameln i Firesafe til Byggeindustrien.

Så langt har brannsikringsbedriften, som har rundt 500 ansatte i Norge, vært nødt til å permittere omtrent 30 norske medarbeidere.

‒ Vi merker godt at det er mindre aktivitet. Det er mange stengte bygg, og det er færre nye bestillinger som kommer inn. Jeg vil gi honnør til de store entreprenørene, byggherrene og bransjeorganisasjonene som gjør det de kan for å holde hjulene i gang, men vi opplever at kommunene legger snubletråder ved å legge restriksjoner på inn- og utreise, sier Ameln.

Han mener både skolene, myndighetene og håndverkerne har alt å vinne på å bruke koronasituasjonen til å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet i skolene.

‒ Det vi ønsker nå, er at kommunene og fylkeskommunene tilføres midler raskt, slik at de kan sette i gang med nødvendig vedlikehold av skolebygg som nå står tomme. Det er vinn-vinn. Vi må også få tilgang til byggene, og så bør det etableres en ordning slik at søknadspliktige tiltak ikke stopper opp hos Plan- og bygningsetaten, sier Ameln.

Jobber med løsninger

Administrerende direktør i Nelfo, Ove Guttormsen, understreker viktigheten av å sikre tilgang på oppdrag i den spesielle situasjonen næringslivet befinner seg i.

‒ Bedriftene våre merker egentlig ikke lavere pågang fra privatmarkedet, men det er en del situasjoner hvor det er restriksjoner på byggeplass, og vi merker stor pågang fra medlemsbedrifter som har spørsmål om permitteringer. Vi har ikke noe tall på dette, men det er klart at antallet bedrifter som har tenkt å permittere, den er høy. Vi oppfordrer til å holde hjulene i gang, og jobber sammen med blant andre BNL for å få det offentlige til å sette i gang med tiltak så fort som mulig, sier Guttormsen.

Administrerende direktør Frank Jaegtnes i Elektroforeningen EFO støtter også forslaget om et større vedlikeholdsfremstøt i koronastengte bygg.

‒ Dette er en ypperlig anledning til å ta unna etterslepet i skolene, og vi tenker da spesielt på belysning. Jeg synes dette er en kjempegod idé, sier han.

Denne helgen samles hele bygg- og eiendomsnæringen på initiativ fra Byggenæringens Landsforening (BNL) for å diskutere forskjellige tiltak for et kriserammet Norge. BNL-sjef Jon Sandnes mener spørsmål av typen Firesafe stiller rundt skolevedlikehold, kommer til å bli sentrale i arbeidet fremover.

‒ Dette er et av de naturlige tiltakene som vi vil vurdere. En samlet bygg- og eiendomsnæring jobber nå intenst, og oppgaven vår er å finne ut hva som må gjøres for å holde hjulene i gang. Vi må finne ut hva vi kan gjøre selv, hva vi trenger hjelp til og hva myndighetene må gjøre. Arbeidet vi gjør nå, vil igjen danne grunnlaget for å gå enda dypere i de forskjellige løsningene. Det er mange hindre i veien for mange av disse initiativene, men det er opp til oss å finne måter å få dette til på, sier han.