Fortsetter satsingen på infrastrukturutbyggingen

En av de store vinnerne i regjeringens bevilginger over de siste års statsbudsjetter har vært utbygging samt drift og vedlikehold av vår infrastruktur. Investeringene innen denne sektoren er blitt doblet på relativt kort tid. Regjeringen legger nå opp til fortsatt satsing innen dette feltet - og innen veisektoren øker overføringen med tre prosent i neste års budsjett i forhold til budsjettet for 2019.

Det er få som burde være misforbøyde med satsingen på vår infrastruktur de senere årene. Det er satt av veldig mange milliarder kroner til både utbyggingen - men også på å ta vare på våre veier og jernbanestrekninger. Det kunne helt sikkert vært brukt enda mer til vedlikehold av vår jernbane – spesielt innen enkelte deler av jernbanenettet – men totalsummen som er overført både vei og bane er på et nivå vil aldri har vært i nærheten av - nettopp det å ta vare på det vi allerede har er selvsagt også ekstra viktig – og var gjennom en årrekke et neglisjert område. Både veier og jernbanen forfalt gjennom årtider – noe vi må betale for nå – og dette er noe som vil ta veldig lang tid å ordne. Det å få en god nok standard på hele vårt totalt vei- og banenett synes nesten også som en uoverkommelig oppgave – men det er nå bedre enn tidligere.

Konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud sier også i en kommentar til budsjettet at det er viktigere å sette vedlikehold foran nye, store veiprosjekter. Samtidig understreker han at det skal bli god framdrift på deres utbyggingsprosjekter. Vegvesenet må også bruke sparekniven på egen organisasjon. Etatene er gjennom en større omorganisering – og det legges nå opp til at kostnadene reduseres med én milliard kroner fra 2017 til 2023 – og det legges dermed opp til en ytterligere effektivisering av etaten neste år.

Totalt forsås det for neste års budsjett å bruke 38 milliarder kroner til vei. Dette omfatter både Statens vegvesen, Nye Veier og 19,2 millioner kroner til Vegtilsynet. Dette skal være en økning på rundt tre prosent fra inneværende år. Det må byggenæringen være tilfreds med. Vi er nå på et så høyt nivå at prosjektene ute i markedet er mange og store. Hvordan fordelingen på de ulike prosjektene blir er nok minst like viktig å se nærmere på som at det overføres mer penger – og ikke minst hvordan de bygges. Det er i dag veldig mange store prosjekter – og flere hevder enkelte av disse er for store og omfattende - og at man burde se på gjennomføringen av disse med noen nye øyne – slik at man i enda større grad kan legge opp til lokal utbygging og verdiskapning. Mange etterlyser også flere oppgaver til de mellomstore aktørene.

Det skal derfor bli spennende å se hvordan dette utvikler seg fremover. Vil konkurransene på de aller største prosjektene være god nok – og hvordan vil byggherrene planlegge å legge opp konkurransene på disse fremover. Responsen i markedet vil nok i stor grad svare ut dette – og vi har sett enkelte signaler på at de store prosjektene ser ut til å bli noen dyrere enn hva man har beregnet. Mange av de lokale aktørene er nok i større grad enn tidligere langt strengere med å prise risiko enn tidligere - og flere har også fylt opp kapasiteten rimelig bra – mens andre har noe ledig kapasitet – men ser kanskje strengere på hvilke oppgaver de vil gå inn på. Det skal også bli spennende å se hvordan det vil gå med flere av gigantprosjektene som ligger noe frem i tid – og som kan gå en utfordrende tid i vente – og som kanskje ikke blir realisert som tidligere annonsert. Dette gjelder i første rekke utbyggingen av Ferjefri E39 – men spenningen er også stor rundt hva som nå faktisk vil skje med blant annet E18 Vestkorridoren.

En viktig avklaring som synes å ha kommet med budsjettet mandag, og som etter hvert vil få store ringvirkninger inn i byggenæringen, er regjeringens plan for utbyggingen av den nye sykehusstrukturen i Oslo. Nå har de slått fast at det ikke vil bli en utbygging på Ullevål, men at man går videre med planene for et nytt stort akuttsykehus på Aker og et samlet regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad. Det foreslås å gi en låneramme på hele 29,1 milliarder kroner til prosjektet, og en bevilgning på 100 millioner kroner i 2020. Dette er snakk om noen gigantiske utbygginger som vil pågå over mange år. Samtidig betyr denne en omregulering av området til Ullevål sykehus – og det skal virkelig bli spennende å se hvilken utvikling man ser for seg her om noe tid. Dette er en kremtomt i hovedstaden med store muligheter. Her vil det selvsagt også ligge inne store muligheter for næringens ulike aktører.

Forslaget til budsjett for 2019 inneholder i år ikke de store bombene – og har en relativt avdempet profil. Oljepengenbruken roes noe ned – og sannsynligheten for nytt rentehopp synes å være fraværende om utsiktene som ligger foran oss blir stående. Som vanlig ligger det en rekke forhold inne i budsjettet som vil påvirke næringens aktører – dette vil du finne mye informasjon om på bygg.no. Nå sitter også regjeringen med flertall alene – så de store endringene frem mot voteringen i Stortinget vil det nok ikke bli – men totalt sett burde dette være et budsjett som næringen burde være noenlunde tilfreds med – selv om det alltid er noe å sette fingeren på, som for lite midler til skred- og flomsikring og tilretteleggingen for fossilfrie byggeplasser for å nevne noe.

Det høye aktivitetsnivået ser ut til å vedvare innen de fleste sektorer – så får vi se hvordan boligmarkedet utvikler seg – og ikke minst hvordan Finansdepartementet vil se på utlånsreglene for neste år.