Artikkelserie fra Advokatfirmaet Selmer - Opphør av ansvarsbegrensninger ved grov uaktsomhet

Entrepriserettens utgangspunkt er at partene står fritt til å avtale hvilke ansvarsregler som skal gjelde seg imellom dersom en av partene misligholder sine forpliktelser under kontrakten. Standardkontraktene for bygg- og anleggsprosjekter inneholder en rekke ansvarsbegrensninger som enten utelukker eller begrenser byggherrens krav mot entreprenøren ved sistnevntes mislighold av kontrakten sammenlignet med bakgrunnsretten.

Begrensningene i entreprenørens ansvar overfor byggherren ved mislighold, for eksempel ved forsinket ferdigstillelse eller slett utført arbeid, gjelder likevel ikke uten unntak. Skyldes entreprenørens mislighold grov uaktsom opptreden, settes flere av ansvarsbegrensningene helt ut av spill, hvilket kan få store økonomiske konsekvenser. Her er det spesielt fire konsekvenser som bør nevnes:

For det første opphører dagmulktbegrensningen på 10 % av kontraktsummen (NS 8405 pkt. 34.3 og NS 8407 pkt. 40.3). For det andre er ikke entreprenørens ansvar ved mangelfulle kontraktsarbeider lenger begrenset til direkte og nødvendige kostnader, men omfatter det fulle økonomiske tap som byggherren har blitt påført som følge av mangelen (NS 8405 pkt. 36.5 og NS 8407 pkt. 42.5). For det tredje settes reklamasjons- og varslingsfristene til side og byggherrens krav begrenses kun av foreldelsesreglene (NS 8405 pkt. 31.4, 36.8 og NS 8407 pkt. 42.2.3). For det fjerde utvides entreprenørens erstatningsansvar ved byggherrens rettmessige heving av kontrakten; fra kun å omfatte nødvendige merkostnader som følge av hevingen til å omfatte alt påregnelig økonomisk tap etter hevingstidspunktet (NS 8405 pkt. 39.4).

Grov uaktsomhet hos entreprenøren kan altså få dramatiske konsekvenser både for byggherren og entreprenøren. For entreprenøren kan det innebære at et uhyggelig krav vekkes til live igjen eller at dagmulktansvaret blir mye mer omfattende enn antatt. For byggherren kan det derimot bli en økonomisk redning; erstatningen blir større enn man trodde eller et krav man trodde var tapt er i behold.

Spørsmålet er hva som skal til for å konstatere grov uaktsomhet. Med uaktsomhet menes at entreprenøren er å bebreide for det som har skjedd. Grov uaktsomhet krever at entreprenøren er enda sterkere å bebreide enn ved simpel uaktsomhet. Høyesterett har uttalt at det kreves at entreprenørens atferd avviker markant fra forsvarlig handlemåte. Et slikt vurderingstema lar seg ikke besvare generelt. Den nærmere vurderingen av om entreprenøren har opptrådt grovt uaktsomt beror på en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Rettspraksis har utpenslet flere momenter som kan gi veiledning for vurderingen (ikke uttømmende):

Faglig nivå på entreprenørens arbeid.Graden av faglig svikt hos entreprenøren ved utførelsen av kontraktsarbeidene er et moment som rettspraksis vektlegger i vurderingen av grov uaktsomhet.Jo større faglig svikt det er tale om, jo mindre skal til før domstolen vil karakterisere handlemåten til entreprenøren som grov uaktsom.

Tilsidesettelse av offentligrettslige krav og bransjenormer.Dersom entreprenøren gjennom sin kontaktstridige atferd også har brutt offentligrettslige regler eller bransjenormer, for eksempel oppført et bygg i strid med brannsikkerhetskravene i TEK 10 eller ignorert andre sentrale sikkerhetsregler på området, er det et moment som taler for at uaktsomheten er grov. Høyesterett har likevel uttalt at brudd på offentligrettslige- og bransjenormer ikke automatisk er grovt uaktsomt.

Kontraktsbruddets omfang. Hvis entreprenøren har misligholdt et stort antall kontraktsforpliktelser er det et moment som kan gjøre uaktsomheten grov.Her kommer det likevel helt an på hva slags kontraktsforpliktelse det er tale om. Flere mindre kontraktsbrudd er ikke nødvendigvis graverende. På en annen side: jo mer sentral kontraktsforpliktelse som er brutt, jo mindre skal til før domstolen vil komme til at uaktsomheten er grov.

Entreprenørens ressursdisponering underveis i prosjektet. Hvorvidt entreprenøren har fordelt ressursene fornuftig underveis har også blitt viet oppmerksomhet i rettspraksis. Skyldes misligholdet at entreprenøren har disponert ressursene dårlig eller handlet i strid med den omforente fremdriftsplanen for prosjektet, viser rettspraksis at uaktsomheten lettere blir å betegne som grov.

Potensielle skader for prosjekttypen. Hvor stor skade som kan oppstå ved utførelsen av den aktuelle typen byggearbeider er et moment som ofte vektlegges av domstolene. Jo større skader som potensielt kan oppstå, jo mer påpasselig burde entreprenøren ha vært under utførelsen av byggearbeidene. I en dom fra lagmannsretten ble det lagt til grunn i retning av grov uaktsomhet at byggearbeidene ble utført på en barneskole hvor skadepotensiale ble ansett som stort. Generelt skjerpes kravene til entreprenøren når det er risiko for skade på personer eller særlig store verdier.

Skaderisikoen. Om risikoen for skade for de aktuelle byggearbeidene var stor og entreprenøren ikke har vært spesielt påpasselig eller tatt de nødvendige forholdsregler, taler det for å karakterisere forholdet som grovt uaktsomt.

Tilgjengelige handlingsalternativer. Hvis det var vanskelig for entreprenøren å gjennomførealternative handlinger på det kritiske tidspunktet, er det mindre grunn til å bebreide entreprenøren for misligholdet som har inntruffet.Motsetningsvis dersom entreprenøren enkelt kunne ha avverget situasjonen, vil uaktsomheten lettere karakteriseres som grov.

Forhold på byggherresiden. Et moment som derimot kan tale for at uaktsomheten ikke er grov er hvis byggherren selv har bidratt til misligholdet. I en sak fra lagmannsretten ble entreprenøren frifunnet fordi en sikkerhetsavklaring fra byggherren sannsynligvis ville avverget situasjonen. Jo større skyld som hviler på byggherrens skuldre, jo mindre er entreprenøren å bebreide.

Selv om flere av momentene gjennomgått her skulle tale for at entreprenøren er sterkt å bebreide for at misligholdet har inntruffet, viser rettspraksis at terskelen for å konstatere grov uaktsomhet er høy. Byggherren bør som en klar hovedregel leve med kontraktens ansvarsregler og kun ta veien til domstolene når han er sikker i sin sak.