Norske Skog Skogn. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Innlegg: Klimakvoteordningen virker mot sin hensikt hvis Norske Skog ekskluderes
Det kan faktisk bety et være eller ikke være for fabrikkene.
Artikkelforfatterne
Andreas Kroglund Rian (Moelven Van Severen)
Odd Morten Aalberg (MM FollaCell)
Alexander Klepp (Ranheim Paper & Board)
Gisle Tronstad (Inntre Kjeldstad)
Håvard Døhl (Støren Treindustri)
Monica Grindberg (Statskog)
Hallvard Brusethaug (Talgø MøreTre)
Snorre Fridén Furberg (Allskog)
Per Kveseth (Nortømmer)
Asgeir Murvold (SB Skog)
Miljødirektoratet har fattet et vedtak som ekskluderer
Norske Skog Skogn og Norske Skog Saugbrugs fra EUs kvotehandelssystem (EU ETS)
for perioden 2026 til 2030.
Vedtaket er basert på et kriterium som definerer
anlegg der mer enn 95 prosent av utslippene kommer fra bærekraftig biomasse, ikke
lenger vil kvalifisere for CO2-frikvoter.
Vedtaket har betydelige økonomiske og
konkurransemessige konsekvenser for Norske Skog, som gjennom flere tiår har
investert betydelige summer for å bli ledende på lave fossile CO2-utslipp fra sine
fabrikker.
Det kan faktisk bety et være eller ikke være for fabrikkene.
Det er
vanskelig å tolke dette vedtaket annerledes enn at bedriften, som har brukt
store ressurser på å gjøre miljøtiltak, redusere sine klimagassutslipp og legge
om til fornybar energi, i praksis blir straffet hardt og helt uventet.
Fornuften i dette er vanskelig å forstå, og kan knapt være intensjonen med kvotesystemet.
Blir vedtaket stående, kan man ikke forvente at industrien får motivasjon til å
gjøre investeringer for å bli grønnere i tida som kommer.
Vedtaket
er klaget inn til Klima- og miljødepartementet, og det forventes en avklaring
relativt snart. Departementet må på ett eller annet vis å ordne opp.
Regelverket er dessverre kontraproduktivt på dette punktet.
Hvis det ikke er
mulig å få det klart fornuftige til å passe inn i regelverket, MÅ man finne en
annen ordning som premierer de som er flinkest i klassen, slik at de ikke taper
store summer på å investere stort i grønn omstilling.
Norske
Skog er ett av flere eksempler på skogbasert industri som har gjort og fortsatt
gjør store investeringer for å redusere sine fossile utslipp. I dette tilfellet
er det dem som rammes, men næringa står samlet bak kravet om ordninger som
fremmer grønn omlegging og ikke straffer de som går foran.
Den
skog- og trebaserte verdikjeden er tett sammenvevd. Råstoff og restråstoff
utnyttes «på kryss og tvers» i verdikjeden, slik at alt tømmer som hentes inn
fra skogen blir til verdifulle produkter. Bedriftene i verdikjeden er gjensidig
avhengig av hverandre og samarbeider.
Dersom Norske Skog Skogn skulle få
problemer, vil det derfor påvirke hele verdikjeden. Vi ber på det sterkeste om
å finne en fornuftig løsning i denne saken.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.