- For liten kunnskap om tilstandsrapport forindustriområder

For litt over ett år siden, august 2016, ble forurensningsforskriften og avfallsforskriften oppdatert som følge av EUs industriutslippsdirektiv (IE-direktivet ). Disse endringene har fått konsekvenser både for industrivirksomheter og miljømyndigheter, men først nå begynner det å bli litt fokus rundt endringene.

- Vi har fått spørsmål fra medlemmer om betydningen av IE-direktivet for norske industribedrifter. På bakgrunn av det har vi i Norsk Forening for Vedlikehold (NFV) og Norges bygg- og eiendomsforening (NBEF) nå satt opp et kurs for å bistå med å øke kunnskapen om krav og kriterier i bransjen rundt tilstandsrapport for industriområder, sier leder av NBEF Kristin Haaland i en pressemelding.

Med direktivet kom blant annet krav om tilstandsrapport inn i regelverket. Alle virksomheter som er omfattet av IE-direktivet, og som kan medføre ny eller spredning av eksisterende forurensning, skal utarbeide en slik rapport. Reglene for utarbeidelse av tilstandsrapport gjelder for virksomheter som benytter, fremstiller eller slipper ut relevante og miljøfarlige stoffer, der håndteringen av disse kan utgjøre en risiko for forurensing av jord og grunnvann. IE-direktivet inkluderer også krav om overvåkning av jord- og grunnvannsforurensing samt opprydning av eventuell forurensing ved endelig driftsopphør.

Ved hjelp av tilstandsrapporten er hensikten i IE-direktivet å kunne sammenligne tilstanden når virksomheten opphører med den forurensningstilstand som var ved oppstart. Hvis det ved nedleggelse av driften påvises en vesentlig økning av forurensningsnivå, skal virksomheten gjennomføre nødvendige tiltak for å tilbakeføre området til tilstanden beskrevet i tilstandsrapporten.

- Tilstandsrapporten skal inneholde opplysninger om hvilke relevante farlige stoffer som brukes, fremstilles eller slippes ut i forbindelse med driften i virksomheten, dessuten skal den inneholde opplysninger om industriområdets historie og en vurdering om det tidligere kan ha vært forurensning, forteller Vidar Ellefsen fra Golder Norge. Han er en av to hovedforelesere på kurset. På bakgrunn av disse opplysningene kan det så utarbeides et målrettet prøvetagningsprogram, som begrenses til relevante farlige stoffene for området. - På kurset skal vi både gå gjennom kravene og praktisk se på hvordan vi best rapportere på dem, sier Ellefsen.

Direktivet viderefører prinsippet om at beste tilgjengelige teknikk skal legges til grunn når vilkår i tillatelser utformes. Det nye er at det er innført såkalt BREF-dokumenter, eller BAT Reference Documents. BREF-dokumentasjon var tidligere kun veiledende dokumenter.

IE-direktivet vil kunne medføre økte kostnader på grunn av skjerpede utslippskrav og krav om kontinuerlig måling av utslipp, og til utarbeidelse av tilstandsrapporter for grunn og grunnvann. Videre vil det føre til økt antall tilsyn og oppdatering av tillatelser. Sist men ikke minst får vi en utvidelse av antall tillatelser på grunn av at nye bransjer nå omfattes av direktivet. Selv om det kan medføre noen økte kostnader har også IE-direktivet en direkte nytteeffekt. I all hovedsak vil dette være knyttet til reduserte tilfeller og omfang av helse- og miljøskader, på lengre sikt forenklet arbeid med tillatelser og redusert konkurransevridning.