Jan Eldegard Hjelle

Med baken mot saken

Går vi framoverlent mot framtiden eller står vi med baken mot saken? 

De siste månedene ser vi et skifte i miljødiskusjonene – spesielt i hovedstaden. Her er CO2-diskusjonen delvis erstattet av en debatt om virkningen av kjøreforbud for dieselbiler. Dette skal redusere lokale og helseskadelige partikkel- og NOx-utslipp. Det virker som om bensinbiler plutselig er blitt mer miljøvennlige enn diesel, selv om CO2- utslippene fra bensinbiler er høyere. Det riktigste valget synes å være el-bil, men hva er den mest miljøvennlige fossilbilen, og hvordan spiller biodiesel inn? I byene hevder noen at vedfyring er den aller største trusselen mot folks helse. Hvem skal vi tro på?

Hvordan er det i byggebransjen når vi velger miljøvennlige bygg? Går vi med baken først her?

Alle er enige i at vi må bygge bærekraftig og med dette også miljøvennlig. I miljøvalg må vi også ta hensyn til effekter på de totale klimagassutslippene. Disse valgene må imidlertid være økonomisk lønnsomme.

Det rare er at vi tilsynelatende glemmer at klimaendringer som skyldes økt innhold av klimagasser i atmosfæren er et globalt problem.

Ett tiltak for å motvirke høyere innhold av klimagasser er å sikre høyere opptak av CO2 i skog. Avskoging er imidlertid et stort internasjonalt problem som kun kan løses ved at vi slutter å hogge trær i et globalt perspektiv. Det har vist seg vanskelig å stoppe ødeleggelsen av verdens regnskoger, så på dette området bør vel miljønasjonen Norge gå foran?

Hittil har vi her til lands sett det som mer ‘klimavennlig’ å glemme langsiktigheten og isteden mellomlagre klimagasser ved å hogge skog som vi så bygger inn i hus i form av trebaserte byggevarer. Det vil vel i stedet være mer miljøvennlig å jobbe for at andre, nye byggematerialer blir benyttet i lav- eller nullutslippsprodukter? På denne måten kan avskogingen stoppe og man kan benytte de beste byggeproduktene som hverken brenner eller råtner. Ett eksempel er utviklingen av nullutslippsbetongen som nå er i kikkerten i både industrien og forskningsmiljøene i Norge.

Med et felles mål om en nullutslippsbetong i 2030, vil byggebransjen kunne samarbeide med myndighetene for å nå de langsiktige nasjonale målene om redusert klimagassproduksjon.

NOx-spisende betongdekker vil også kunne redusere de lokale helseproblemene i byene. Disse teknologiene er enten allerede på plass i produkter eller ligger klare på prosjektstadiet.

Bransjeprogrammet BETONGløftet er initiert av sement- og betongprodusentene og skal peke ut veien framover gjennom forbildeprosjekter. Vi håper mange vil være med på reisen.

Vi vil ha baken der den skal være – og ansiktet framover.