Les Byggeindustrien digitalt
Slik defineres disruptiv teknologi på Wikipedia.
For etablere slik teknologi må man som et minstekrav ha en reell etterspørsel etter ny teknologi – noe som i forutsetter en viss endringsvilje.
At størrelser som OBOS setter temaet på dagsorden er vel og bra, men det hadde utvilsomt vært bedre om de samme størrelsene benyttet initiativet til å gjete hele bransjen i samme retning. Den distruptive teknologien ligger nemlig rett foran oss, og til dels lett tilgjengelig.
Spørsmålet blir derfor: Er dette noe vi ønsker oss?
Min påstand er at selv om mennesket betraktes som endringsvillig, så er vi i realiteten dårlige på endringer. Det vi derimot er gode på, er tilpasninger. Skulle det dukke opp hindringer langs vår vei, endrer vi heller kurs, enn å overkomme problemet. Heldigvis leder slike kursendringer ofte til en ny synsvinkel, og legger dermed grunnlaget for nye løsninger.
Eksempelet BREEAM
For eksempel; BREEAM-NOR ble utviklet for å drive bransjen til å ta et mer helhetlig ansvar for miljø og bærekraft. Drevet frem av næringen selv, nettopp med den erkjennelsen av at slike overgripende initiativer skal hjelpe oss i å drive frem endring. Bransjen har de siste fem årene, gjennom etableringen av NGBC og BREEAM-NOR, drevet opplysningsarbeid i hva og hvordan BREEAM kan benyttes for å bekrefte økt totalkvalitet.
Likevel er det mange som ennå ikke er overbevist. Årsakene til dette kan være mange. Det kan for eksempel bunne i at det blir for mye for noen. At de må gå ut av den rutinepregede komfortsonen – og at dette rett og slett bli for krevende.
Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene. (Wikipedia)
Det er nemlig slik, at bare ved å ta i bruk BREEAM, må man verifisere de påståtte kvalitetene man hevder å bygge. Erfaringer så langt er at de som benytter mer enn bare tellekorpset i BREEAM, også har pushet seg selv til å tenke nytt og ut av boksen. Erkjennelsen fra Tine Hegli i Snøhetta om at kravet om BREEAM Outstanding utfordret bransjen til å tenke nytt, understreker dette. Den vitner om at vi liker ikke å endre oss, men at vi tilpasser oss de kravene som stilles - når vi må. BREEAM vil i så måte være et effektivt virkemiddel for å drive frem endring og dermed innovasjon, forutsatt at det tas i bruk.
Hvordan kan BREEAM skape distruptiv teknologi?
La oss se på vann – en begrenset ressurs ifølge State of the Nation. I BREEAM fokuseres det på å benytte vannbesparende installasjoner i bygg. Intensjonen er selvfølgelig redusert forbruk. Et pålagt reduksjonskrav krever tilpassing. I stedet for å se mulighetene, sjansen til å utvikle nye løsninger, har en samlet bransje valgt å fokusere på begrensninger. Klagekoret hevder at slike krav bare fører med seg problemer, at dagens dimensjoner ikke tillater så lite vann, osv. osv.
Men det er jo nettopp endringspotensiale som utgjør kjernen i disruptiv teknologi.
Hva om rørinfrastrukturen endres? Det vil bidra til redusert materialbruk. Hva om vi innfører vakumsystemer? Det krever mindre fallhøyde, ergo mindre plass, ergo oppnår vi en arealbesparelse. En liten reduksjon av vannmengden i toaletter, kan med andre ord initiere innovasjon – hvis vi bare vil! Tilsvarende muligheter ligger i mange emner og krav i BREEAM.
Å bidra til at bransjen videreutvikler de gode initiativer de har startet, ved å etterspørre dokumenterbare kvaliteter, vil være en god start. BREEAM er ett slikt initiativ. Det vil gi grobunn for innovasjon og standardisering – noe jeg forstår OBOS er opptatt av. Vi ser derfor frem til at Ulvenbyen kan bekrefte oppnådd kvalitet, både i områdeutviklingen og i byggene som skal bygges. Vi blir gjerne med og hjelper OBOS i innovasjonsprosessen.
Dersom byggenæringen skal ta Paris-avtalen på alvor og sikre nødvendige, men hårete endring anbefaler jeg følgende: All energibehov til nybygg skal dekkes gjennom minimum tilsvarende besparelser i rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Da kan vi begynne å diskutere disruptiv teknolog!