Innlegg: Kraft­beredskap bygges i hverdagen

I statsbudsjettet for 2027 varsler regjeringen sin første langtidsplan for sivil beredskap der kraftforsyning er et prioritert område.

Dette er et viktig grep. Skal ambisjonene bli til faktisk beredskap, må vi samtidig sikre at entreprenørene har grunnlag for å opprettholde kompetanse og kapasitet over tid.

Entreprenører og tekniske leverandører må være en del av den operative beredskapen.

Vedlikehold er også beredskap

Norge har høy forsyningssikkerhet, og de fleste av oss opplever sjelden strømbrudd. Samtidig står vi foran betydelige behov for vedlikehold, fornyelse og reinvesteringer i kraftnettet.

Et godt vedlikeholdt og modernisert nett står bedre rustet når det utsettes for påkjenninger. Man kan si det så enkelt som at en krone investert i vedlikehold er en krone investert i beredskap.

Løpende vedlikehold er viktig for å unngå nedetid på strømnettet, men det har også en viktig funksjon med å holde fagfolk og fagmiljøer i aktivitet. Gjennom vedlikehold og fornyelse bygger fagmiljøene erfaring, utvikler kompetanse og lærer de lokale forholdene å kjenne.

Denne kunnskapen er avgjørende når feil må rettes raskt, ofte under krevende forhold.

Forutsigbarhet bygger kapasitet

Dersom samfunnet forventer at kvalifiserte mannskaper og utstyr skal være tilgjengelige på kort varsel, må vi også legge til rette for at denne kapasiteten kan opprettholdes over tid. For entreprenørene er derfor forutsigbarhet helt avgjørende. Langsiktige avtaler og en jevnere oppdragsmengde gjør det mulig å investere i mennesker, utstyr og fagmiljøer.

Denne kapasiteten må også verdsettes når kontrakter og anskaffelser utformes. Pris er selvfølgelig viktig, men for kritisk infrastruktur bør også kompetanse, lokalkunnskap, beredskapsevne og rask mobilisering telle tungt.

Hvordan bruker vi kapasiteten best?

Nettselskapene har valgt ulike modeller for drift og vedlikehold. Noen benytter i stor grad egne montører, mens andre samarbeider tett med eksterne entreprenører.

Begge modeller kan fungere godt, men vi bør i større grad diskutere hvordan organiseringen kan bidra til å sikre og opprettholde den samlede beredskapskapasiteten. 

Et eksempel er Glitre Nett, som har inngått langsiktige avtaler med entreprenører som OneCo om drift, vedlikehold, nettutbygging og beredskap. Slike avtaler gir entreprenørene forutsigbarhet samtidig som nettselskapene sikrer stabil drift og tilgang til beredskapsressurser.

Større entreprenørmiljøer kan også bidra til å flytte ressurser mellom områder når behovet oppstår.

Det avgjørende er ikke nødvendigvis hvem som utfører arbeidet, men at vi i større grad ser planlagt vedlikehold, langsiktige avtaler og beredskapsforpliktelser i sammenheng.

Leverandørene må med før krisen inntreffer
Det har stor beredskapsverdi å involvere leverandørene mer systematisk i beredskapsarbeidet.

Vi som bygger, vedlikeholder og reparerer nettet kjenner de praktiske flaskehalsene, vet hvor raskt personell kan mobiliseres og hvilket materiell som kan være vanskelig å få tak i.

Nettselskaper og leverandører bør derfor planlegge og øve sammen, avklare roller og ha ordninger for å samordne personell, materiell og kritiske reservedeler. God beredskap innebærer å vite hvilke ressurser som finnes, hvor de finnes og hvordan de raskt kan settes inn.

Kapasiteten må bygges sammen

Myndighetene har ansvar for utdanning, reguleringer og rammevilkår. Nettselskapene har ansvar for kapasitet og forsyningssikkerhet. Vi i entreprenørbransjen har ansvar for å utvikle egne fagmiljøer og bygge kompetanse.

Ingen av aktørene kan løse dette alene. Skal beredskapen i kraftforsyningen styrkes, må nettselskaper, myndigheter og entreprenører ta et felles ansvar for kapasiteten som trengs.

Når samfunnet står i en alvorlig situasjon, er det for sent å begynne å finne fagfolk, skaffe kritisk materiell eller etablere samarbeidsmodeller.

Beredskap handler om å ha mennesker, kompetanse, utstyr og gjennomføringsevne når det gjelder. Den kapasiteten kan ikke bestilles når krisen kommer. Den må bygges og holdes ved like i hverdagen.