Innlegg: Kompetanse bygges ikke på bestilling

Norsk samferdselspolitikk handler ikke bare om hvor mange milliarder som bevilges.

For anleggsbransjen er det minst like viktig hvilke prosjekter som faktisk kommer ut i markedet, og når. I dag opplever vi et rykk-og-napp-marked som gjør det krevende å planlegge kapasitet og beholde spesialisert kompetanse.

Det er en utfordring både for entreprenørene, byggherrene og Norge.

Regjeringen har prioritert å ta bedre vare på infrastrukturen vi allerede har. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig, og mer penger til drift, vedlikehold og fornying er nødvendig.

I Nasjonal transportplan 2025–2036 er 40 prosent av rammen satt av til nettopp dette, opp fra 34 prosent i forrige plan. Samtidig har regjeringen valgt å prioritere færre nye store investeringer.

Det er et legitimt politisk valg, men det har noen konsekvenser som fortjener større oppmerksomhet.

For entreprenørene er det avgjørende hvor mye av pengene som faktisk blir til nye konkurranser og prosjektstarter de neste årene.

Når store deler av investeringsmidlene er bundet opp i prosjekter som allerede er under bygging, samtidig som færre nye store prosjekter startes, oppstår det et marked med store svingninger.

Kompetanse bygges over tid
Som en betydelig anleggsaktør i Norge kjenner vi utfordringen på kroppen. For en entreprenør som arbeider med store og komplekse bruer og tunneler, kan det være langt mellom de store konkurransene.

Når prosjekter forskyves, merkes det raskt i kapasitet, bemanning og kompetanse.

Dette er særlig merkbart innen brubygging. Implenia har over mange år bygget opp spesialisert kompetanse på komplekse bruprosjekter. Slike fagmiljøer kan ikke uten videre skaleres opp når et nytt prosjekt kommer.

Store infrastrukturprosjekter krever erfaring som utvikles gjennom kontinuitet og praktisk gjennomføring. Kompetanse er derfor ferskvare. Når aktiviteten blir for ujevn, øker risikoen for at fagfolk søker seg til andre markeder og at kapasitet forsvinner. Da kan det bli vanskeligere for Norge å gjennomføre de store prosjektene vi faktisk trenger.

Porteføljestyring må også gi forutsigbarhet
Statens vegvesen, Bane NOR og Nye Veier prioriterer innenfor rammene Stortinget og regjeringen setter. Det arbeides med en porteføljestyring som skal sikre bedre prosjekter, lavere kostnader og høyere samfunnsnytte.

Samtidig finnes det modne prosjekter som ikke får oppstart fordi det årlige økonomiske handlingsrommet er begrenset. Når slike prosjektstarter forskyves, blir det vanskeligere for entreprenørene å planlegge bemanning, investeringer og kompetanse.

Over tid kan det også svekke kapasiteten og konkurransen i markedet. Derfor bør hensynet til kontinuitet i prosjektaktiviteten være en del av porteføljestyringen. Det handler ikke om å starte flere prosjekter enn økonomien tillater, men om å unngå unødvendig store svingninger mellom perioder med høy aktivitet og perioder med få nye konkurranser.

Når de årlige investeringsrammene fastsettes, bør også behovet for å opprettholde kompetanse og kapasitet i markedet inngå i vurderingen.

Samferdsel er også beredskap
Forsvar og beredskap står høyt på den politiske dagsordenen om dagen, med god grunn. Samferdsel er samtidig en viktig del av denne beredskapen. Regjeringen peker selv på at infrastruktur og transport er viktig for totalforsvaret og militær mobilitet.

Infrastruktur bygges over flere tiår. Kapasiteten til å bygge den kan derimot forsvinne langt raskere. Derfor bør diskusjonen om samferdsel også handle om hvordan vi sikrer en stabil og kompetent norsk anleggsnæring over tid.

Arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040 er allerede i gang. Det er en god anledning til å tenke langsiktig også om selve gjennomføringsevnen. Vårt råd til landets nye samferdselsminister er å sørge for at markedet får nok forutsigbarhet til at kompetansen som skal bygge, faktisk finnes når prosjektene kommer.

Det er bra for entreprenørene, bra for byggherrene, og viktigst av alt, bra for Norge.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.