Innlegg: Kutt gjerne i bygge­kostnadene – men ikke i lyset

Tallene peker et annet sted

AF Gruppen viser til at selvkosten i et middels stort boligprosjekt steg 37 prosent fra 2014 til 2024, mot 2 prosent i Sverige, når prisveksten på arbeid, tømmer og betong er justert bort.

I AFs egen analyse utgjør materialer en tredel av kostnaden. Resten er tomt, renter og tiden prosjektet tar. Vinduer og dører er en liten post i det regnestykket. Det er derfor lite å hente på å gjøre glassarealet mindre.

Les også: 

PLUSS

PLUSS

Entreprenører vil lempe på dagslys­kravene for å bygge 130.000 boliger

Enklere fasader, sier AF. Det er regnet på før. Da dagslyskravet sist ble vurdert lempet, i 2016, fikk DiBK Bygganalyse til å regne på en boligblokk med 40 leiligheter. Ett prosentpoeng mindre glass i fasaden sparte 130 000 kroner, men kostet 65 000 i vegg som måtte settes inn i stedet. Netto 65 000 kroner for hele blokka, rundt 1 600 kroner per leilighet. Til sammenligning sparte bortfall av heis og sprinkler inntil 100 000 kroner per leilighet.

SINTEF sa det samme i sommer: lempede krav til dagslys og ventilasjon gir ikke nødvendigvis billigere boliger. Det som koster, er tid. I Oslo, Bergen og Tromsø tar det nesten seks år fra første møte med kommunen til byggingen kan starte. Der ligger de store besparelsene, og der er vi helt enige med entreprenørene.

Hvorfor havner dagslyset likevel i søkelyset igjen? Fordi et mørkere soverom er lett å tegne. Consto sier det selv: det handler om areal og utforming. Et lavere krav gir dypere bygningskropper og flere kvadratmeter per etasje. Det er en ærlig diskusjon om hvor tett vi skal bo, men da bør den føres som det, ikke som et kostnadsspørsmål. Skal vi få ned de reelle byggekostnadene, må vi se på de store postene. Ikke på en liten post med stor betydning for helsen.

Dagslys handler om helse, ikke estetikk

Les også:

PLUSS

PLUSS

Boligbyggere vil endre støykrav og sprinkler­regler for å bygge flere boliger

Vi er innendørs rundt 22 av døgnets 24 timer. Store deler av vinteren er det mørkt når vi går på jobb og mørkt når vi kommer hjem. Lyset som kommer inn vinduet om morgenen, er med på å stille kroppens klokke. Får vi for lite av det, sover vi dårligere og fungerer dårligere. Det er derfor dagslyskravet står i forskriftens kapittel om inneklima og helse, ikke under estetikk.

Dagslysforskerne Arnkell J. Petersen og Tobias Kristiansen ved NMBU har pekt på at dagens krav allerede er lavere enn folk flest tror. Kravet om sol er borte, og med forenklet metode kan en leilighet ende på 0,4 prosent dagslysfaktor, en femdel av de to prosentene det gjerne vises til. Spørsmålet er altså ikke om kravet kan senkes, men om det er høyt nok.

Norge er et langstrakt land, men forskriften er den samme i Kristiansand som i Tromsø. Dagslysfaktoren regnes uten hensyn til breddegrad. Senkes minimumet, rammer det hardest der mørketiden er lengst. Island, med like mørke vintre og sin egen boligmangel, gikk i januar motsatt vei og tallfestet for første gang krav til dagslys i boliger.

Det er heller ikke tilfeldig hvem som rammes. SSBs levekårsundersøkelse viser at leietakere nesten fire ganger så ofte som selveiere oppgir at de har for lite dagslys hjemme. Endres forskriften, er det ikke toppleiligheten som får mørkere rom. Det er førstegangskjøperen i første etasje. Boligene vi bygger nå, skal stå i hundre år. Et kutt i dagslyskravet i 2026 er et kutt i bokvaliteten for generasjoner.

Presisering, ja. Senking, nei.

Vi er ikke imot å rydde i regelverket. Dagslyskravet er et funksjonskrav med to måter å dokumentere det på, og det er for uklart i dag. Tydeligere regneregler og mer bruk av analyse støtter vi. Et lavere minimum gjør vi ikke.

Sverige er ikke et argument for mørkere boliger

AF vil ha dagslyskrav på svensk nivå. Men den svenske regelen er ny: siden 1. juli 2025 krever Sverige én prosent dagslysfaktor for halve gulvarealet i leiligheten sett under ett. Sveriges Arkitekter frarådet lempingen, og arkitekten i Boverkets egen referansegruppe sa seg enig i kritikken. En regel fra i fjor sommer kan uansett ikke forklare en kostnadsforskjell som har bygget seg opp over ti år. Harmonisering er vel og bra, men Norge skal ikke kopiere det laveste nivået på hvert enkelt område.

Tiltak som faktisk gir flere boliger

Skal det bli 130 000 boliger innen 2030, må innsatsen settes inn der den gir boliger. Om et prosjekt blir realisert, avgjøres av blant annet tre ting: hvor lang tid det tar, om det lar seg finansiere og selge, og om det finnes areal.

Tiden er blant de største postene. Regjeringens egen arbeidsgruppe har allerede foreslått grepene som kan korte ned planprosessene. De mener vi må gjennomføres.

Finansieringen går feil vei. I forslaget til statsbudsjett for 2027 er Husbankens låneramme to milliarder lavere enn i år.

Rundt 200 000 boliger står tomme, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse, og av fjorårets byggetillatelser var 1 600 ombygging av eksisterende bygg. En uheldig brems her er dokumentavgiften: ved ombygging regnes den av hele bygget, ved nybygg bare av tomta. Fjernes avgiften for transformasjon til bolig, går det raskere å ta i bruk bygningsmassen vi allerede har, og miljøgevinsten er større enn ved å bygge nytt.

Kommunal- og distriktsminister Skjæran sa i vår at vi skal ha de reglene vi trenger, og ikke ett eneste ekstra. Vi er enige. Dagslys er en av dem vi virkelig trenger.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.