Innlegg: Høyesteretts­dommen rydder opp i en uryddig praksis

NITOs erfaring gjennom bistand til medlemmene våre er dessverre at arbeidsgivere har praktisert unntaksadgangen for vidt, ved at mange arbeidstakere er unntatt fra arbeidsmiljølovens sentrale verneregler om arbeidstid uten at de har den reelle friheten og styringen.  De må forholde seg til de fristene oppdraget krever. En fjerdedel av NITOs medlemmer i privat sektor jobber i særlig uavhengig stilling. Det finnes ikke nok prosjektlederstillinger for ingeniører i Norge til å kunne rettferdiggjøre det.

Arbeidsforhold består av både indre og ytre rammevilkår. De indre vilkårene er dem som arbeidsgiver selv rår fullt over, som for eksempel møtevirksomhet og interne frister.  Ytre vilkår vil typisk være frister eller andre krav satt av kunder eller det offentlige. Sæter og Fagerbakke stiller spørsmål ved Høyesteretts vekting av de ytre rammevilkårene og mener det er grunnlag for å legge mindre vekt på dette. Det er vi i NITO uenige i. Høyesteretts dom er helt tydelig på at også ytre vilkår spiller inn i vurderingen, og at det er konkret helhetsvurdering som skal gjøres.

Les også:

Innlegg: Dette betyr dommen om særlig uavhengig stilling

Dette er ikke tiden for å minske betydningen av Høyesteretts klare tale. Oppgaven nå er å få praksis i samsvar med reglene. Arbeidsgiver bør ikke bruke tiden på å finne nye måter å omgå arbeidstidsreglene på. Høyesterett har ganske enkelt tolket unntaket slik det har vært ment å være. Ansvar er ikke det samme som frihet. En prosjektleder blir ikke særlig uavhengig i lovens forstand fordi vedkommende har mye ansvar. Prosjektlederen som skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene må ha stor frihet, med en tydelig og åpenbar uavhengighet, og en reell mulighet til å kontrollere egen arbeidstid og arbeidsmengde. Vi har utfordringer med å se eksempler på prosjektledere som vil kunne unntas, men vi utelukker det ikke.

Dommen begrenser ikke muligheten til fleksible arbeidstidsordninger, så her er vi ikke uenige med Sæter og Fagerbakke. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan fortsatt avtale fleksitid, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og andre ordninger innenfor lov- og avtaleverket. Reglene gir allerede et betydelig handlingsrom. Arbeidsgiver trenger derfor ikke å velge mellom fleksibilitet og etterlevelse av regelverket. Dette gir tilstrekkelig fleksibilitet for de fleste. Også for prosjektledere.

Vi forstår at det er behov for praktisk rådgivning til arbeidsgivere nå som mange av dem sannsynligvis er i en situasjon der de har praktisert lovens unntak for særlig uavhengig stilling for vidt. Konkret rådgivning til arbeidsgiverne er i og for seg bra, men rådgivningen må ha som mål å rydde opp. Vi håper at arbeidsgiverne og dem som bistår dem nå heller fokuserer på å følge lovens hovedregel om arbeidstid, i stedet for å tøye et snevert unntak for særlig uavhengig stilling.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.