Daglig leder Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen. Foto: Jan-Gunnar Fjeldstad

Byggmesterforbundet om offentlige anskaffelser: - Kontraktsdebatt på overtid?

Daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet mener myndighetene opptrer dobbeltmoralsk når det kommer til offentlige anskaffelser, og påpeker at debatten om kontrakter begynner å bli overmoden.

De fleste har forståelse for at Skanska nå viser til at man i dagens konkurransesituasjon i anleggsnæringen ikke er konkurransedyktig med egne ansatte. Det som nå skjer der, er tilsvarende den konkurransesituasjonen som har fått lov og utvikle seg i byggsektoren de senere årene. Rammevilkårene for leveranser til det offentlige har blitt mer krevende, og det er åpenbart at den svekkede konkurranseevnen er relatert til kostnadene med fast ansatte og etterlevelse av forpliktelser gitt av myndighetene.

Myndighetene og politikere overgår hverandre i rop på seriøsitet, kompetanse og viktigheten av å få flere til å ta yrkesutdanning. Men når de skal bygge kirker, skoler, flyplasser, veier og tuneller er det ikke lenger viktig. Det er en dobbeltmoral uten sidestykke og taperne er seriøse bygge- og anleggsbedrifter, norske fagarbeidere som blir sendt til NAV og ungdom som ikke får mulighet til et fremtidig yrkesliv som fagarbeider.

Samtidig er jeg overrasket over at flere nå ønsker en debatt om kontrakter siden dette har vært sentrale temaer over flere år. Skanskas budskap er betimelig og kraftfullt, men den situasjonen de beskriver er ikke ny. Spørsmål om lærlingeklausul, antall ledd i kontraktskjeden og arbeidslivskriminalitet har de siste årene gjennomgående vært på den politiske agendaen, både hos myndighetene og i næringens organisasjoner. Senest i januar i år var det høringsrunde på forslag fra regjeringen gjeldende krav til begrensning av antall ledd i leverandørkjeden på bygg- og anleggskontrakter, og i fjor sommer var det høring på forslag til skjerpet lærlingeklausul. Begge sakene behandles av Nærings- og fiskeridepartementet. Byggmesterforbundet har anbefalt at de ses i sammenheng og også kobles opp mot den sterkt voksende arbeidslivskriminaliteten.

Det er ønskelig at skjerpede regelverk avgrenses inn mot de bransjer hvor det er særlig store utfordringer. Gjennom dette sikres man også et større juridisk handlingsrom for å iverksette effektive tiltak der hvor det er nødvendig. Dette er viktig siden rettsrommet på området har sine begrensinger, også med henvisning til EU-retten. For sektorer som bygg og anlegg er det åpenbart at det er særlig behov for et regelverk som bidrar til å snu en negativ utvikling.

Regjeringen må ha politisk mot til å utfordre handlingsrommet og iverksette tiltak som er tilstrekkelig effektive i bransjer med manglende rekruttering, eksponering av kriminalitet og hvor kompetansemiljøene er truet i de bedriftene som deltar i konkurransen. Skal myndighetene lykkes må man unngå å ende opp med et ineffektivt regelverk som fortsatt vil gi rom for de «aktører» man vil stenge ute fra konkurransen. For ordens skyld vil jeg understreke at dette ikke handler om å begrense konkurranse og utestengelse av utenlandske aktører, men sikre at konkurransen er på like vilkår og innenfor en ønsket samfunnsutvikling. Dette vil by på et visst byråkrati og også oppleves som krevende for de seriøse aktørene, men den belastningen må man være villig til bære for å få til en nødvendig kursendring.

Det er vel kjent at det i BA-næringen er ulike oppfatninger til de aktuelle problemstillinger knyttet til dette. Noen ønsker at det stilles krav om ansatte hos leverandøren på et minimum av de arbeidsområder som er med i leveransen. Andre organisasjoner og aktører i næringen vil ha et regelverk hvor myndighetenes krav kan tilfredsstilles i sin helhet med leverandørens «medhjelpere». Det er denne konkurransesituasjonen jeg opplever at Skanska varsler de må tilpasse seg, med de negative konsekvenser dette har for egne ansatte og utvikling av fremtidige fagarbeidere gjennom å kunne ta inn lærlinger i bedriften.

Det er mulig at større aktører i entreprenørnæringen kan snu seg rundt å etablere organisasjonsmodeller hvor underleverandører produserer hele entreprisen. For håndverksbedrifter er dette ikke en løsning da nettopp utførelseskompetanse med fagarbeidere og lærlinger er grunnlaget for forretningsvirksomheten. I det lange løp, og i et samfunnsmessig perspektiv, bør det være åpenbart for de fleste at leverandører til bygg- og anleggsnæringen må være kompetansedrevet, attraktiv og seriøs. Det er det næringsministeren og regjeringen må legge til grunn når det nå skal utformes endringer i anskaffelsesregelverket for offentlige anskaffelser.