Klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Arkivfoto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Ole Gunnar Onsøien NTB scanpix

Sundtoft: Klimaendringer et argument for kommunesammenslåing

Økt nedbør og overvannshåndtering vil påføre norske kommuner store utgifter, ifølge en ny NOU-rapport. – Et argument for kommunesammenslåing, mener klimaminister Tine Sundtoft (H).

De totale skadekostnadene som oppstår som følge av overvann i byer og tettsteder, ligger i dag på mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner per år.

Uten forebyggende tiltak ventes det at kostnadene vil øke betydelig med klimaendringene – til mellom 45 og 100 milliarder kroner de neste 40 årene, heter det i den offentlige utredningen om overvann i byer og tettsteder. Rapporten ble lagt fram i Klima- og miljødepartementet onsdag.

Sundtoft mener rapporten styrker argumentene for kommunesammenslåing.

– Klimaendringene er en av samfunnets største utfordringer, og jeg mener klimautfordringene har vært underkommunisert i debatten om fordelen med kommunesammenslåing, sier Sundtoft.

– På den ene siden må man få ned utslippene, på den andre siden må man tilpasse seg konsekvensene av klimautslippene. Det er svært krevende, sier statsråden.

Kritikk

Miljøpartiet de Grønne mener regjeringen blir en bremsekloss, når det ikke gis nok midler til å gjennomføre lønnsomme og miljøvennlige prosjekter.

– Høyre og Frp presiserer at det er kommuner og fylkeskommuner som må ta størst ansvar for klimatilpasning, men uten økonomiske midler er det vanskelig å få dette til i praksis, sier talsperson og varaordfører i Trondheim, Hilde Opoku i en epost til NTB.

Velferdstrussel

Utvalget har foretatt en kommuneundersøkelse der 40 prosent av kommunene svarer at overvannsutfordringene utgjøre en stor kostnads- og velferdstrussel i deres kommune. Nær 60 prosent av kommunene anser at kapasiteten i dagens overvannssystemer ikke er tilstrekkelig for å håndtere framtidens nedbør.

– Det er ikke alle kommuner som har utviklet strategier og planer for å håndtere problemet. Årsaken er både mangel på kompetanse og økonomi. Kommunene sier de ønsker seg tydeligere virkemidler og retningslinjer, særlig for tiltak i eksisterende bebyggelse, forteller utvalgsleder Helge Skaaraas.

Han mener at hovedutfordringen er nettopp eksisterende bebyggelse, og ikke nye byggeprosjekter.

– Utvalget mener det vil bli alt for kostbart å grave opp og ruste opp avløpsnettet. Vår anbefaling er at man må håndtere overvannet lokalt og sørge for trygg avrenning, oppsummerte Skaaraas.

Grønne tak, grønne områder, åpne bekker og vannspeil, er blant tiltakene som nevnes.

Økte gebyrer

Utvalget er klar på at overvannshåndteringen må løses lokalt.

– Også enkeltpersoner har et selvstendig ansvar for å håndtere overvann på egen eiendom, men stat og kommune har et overordnet ansvar.

Det foreslås endringer i plan og bygningsloven, skjerpede krav for byggesaksbehandling, minimumskrav til sikkerhet ved ny bebyggelse og tiltak i eksisterende bebyggelse.

– Kommunene må også gis adgang til å pålegge overvannstiltak, men den enkelte skal ikke påføres urimelige store kostnader, heter det i anbefalingene.

Gebyrer og skattlegging vil kunne øke, og de vil øke forskjellig i de ulike kommunene.

– Det må avklares hva som kan finansieres gjennom gebyrer og gjennom skatt, sier Skaaraas, som opplyser at utvalget ikke har sett konkret på beløpsstørrelser.

– Vi er ikke vant til at overvann skal koste, men det vil få en pris i framtiden, sier medforfatter Hogne Hjelle. (©NTB)