– Vi trodde faktisk ikke det gikk an å gjøre det de har gjort. De har totalt overoppfylt Strasbourg-dommen og gått mye lenger enn dommen sa. Det betyr at de egentlig løper litt etter grunneieren med festernes penger, sier styreleder Grethe Gjertsen i Tomtefesterforbundet.
Hun understreker at Norge i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fikk beskjed om å rette opp i ubalanser, men at norske myndigheter fikk ganske stor frihet når det gjaldt hvordan de skulle gjøre det.
– Dette vil egentlig bli milliardoverføringer fra festere til grunneiere, sier hun til NTB.
Domstolen la vekt på at dagens norske festeavgifter er lave og ikke har noen sammenheng med tomtens markedsverdi. Resultatet er at mange grunneiere føler seg forfordelt.
Nå foreslår regjeringen at bortfesteren ved forlengelse av festeavtalen kan kreve regulering av festeavgiften ved et «engangsløft». Den regulerte festeavgiften skal utgjøre 2,5 prosent av råtomtverdien, oppad begrenset til 11.378 kroner. Dette «taket» skal gjelde for hvert dekar tomt, eller per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar.
Festerens rett til å kreve avtalen forlenget ved festetidens utløp skal fortsatt gjelde. Velger festeren å innløse festetomten når festetiden er ute, settes summen til 25 ganger den festeavgiften bortfesteren kan kreve etter lovforslaget (2,5 prosent av råtomtverdien oppad begrenset til det nevnte høyestebeløpet).
– Dersom forslaget fra Justisdepartementet blir vedtatt av Stortinget, vil det trolig innebære at milliardverdier blir overført fra vanlige hus-, bolig- og hytteeiere til bortfestere. Konsekvensen blir at mange får mye høyere boutgifter, sier han.
Gjertsen i Tomtefesterforbundet setter nå sin lit til at regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF stanser forslaget og håper på en høring i Stortingets justiskomité om saken.
Hun viser til at det finnes 300.000 festekontrakter i Norge, og at bortimot 1 million nordmenn blir berørt av endringene.
– Vi er fornøyde med at forslaget skaper mer likevekt mellom fester og utleier, sier styreleder Olav A. Veum til NTB.
Han viser til at nettopp dette var utgangspunktet for EMK-dommen.
Veum peker på at skogeierne i utgangspunktet ikke ønsket noen øvre grense for hvor høyt festeavgiften kunne settes, men sier det er viktig at regjeringen har landet på engangsløft-modellen.
– Mange grunneiere har nok hatt forventninger om lovendringer som ville gitt dem enda større spillerom for å øke festeavgiften, sier han.