Dropper kortreist-krav for Nasjonalmuseet-stein - men velger trolig «typisk norsk»

For ti år siden ble det kraftige reaksjoner da norsk stein ble vraket til fordel for en italiensk marmor på Operaen i Bjørvika.

I januar starter prekvalifiseringen for den omfattende steinleveransen på Nasjonalmuseet, og igjen skal norsk og utenlandsk stein ut i  hard strid om å få prege et nasjonalt kulturbygg i hovedstaden. 

Arkitekten selv, tyskeren Klaus Schuwerk, har selv vært tydelig på at han ønsker seg norsk stein i fasade, tak og innvendig.

De utvendige steinflatene i vegg og tak utgjør alene totalt 19.000 kvadratmeter.

– Det er ingen tvil om at Nasjonalmuseet ønsker norsk stein. Det har med identitet å gjøre, sa arkitekt Klaus Schuwerk fra Kleihues + Schuwerk til Aftenposten i høst.

Prekvalifisering i januar

I januar er Schuwerk klar med sine beskrivelser og spesifikasjoner som igjen skal danne grunnlaget for prekvalifiseringen.

Statsbygg letter nå på sløret for hvilken type stein de mest sannsynlig vil jakte etter.

– Det vil i alle fall bli beskrevet en steinsort som det finnes mye av i Norge. Vi snakker om grå stein, mest trolig en kvartsitt-skifer, sier prosjektdirektør Per Willy Nysæter i Statsbygg til Byggeindustrien.

Rikelig forekomst

Det er i tilfelle godt nytt for norsk steinindustri.

For mens norsk hvit stein ble utkonkurrert av italiensk marmor på Operaen blant annet fordi det hjemlige alternativet ikke var hvitt nok, er i det minste kvartsitt-skifer en steinsort det finnes rikelige mengder av i Norge.

– Dersom valget blir kvartsittskifer, så betyr det at norsk skifer blir veldig konkurransedyktig. Det er lovende. Vi mener det bærende argumentet for å velge norsk, er det kulturpolitiske aspektet. Nasjonalmuseet bør speile det landet det ligger i. Du må kunne se det i veggene, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i bransjeforeningen Norsk Bergindustri til Byggeindustrien.

Finnes i lavkostland

Men selv om kvartsittskifer alene ikke er nok til å plassere norsk stein i førersetet (steintypen finnes i en rekke lavkostland som blant annet Brasil, India og Kina), skal kvaliteten på den norske skiferen ifølge næringen selv ligge helt i verdenstoppen.

– Kvartsittskiferen er "oppvokst" i det norske klimaet og den tåler det  godt. Vi har sett eksempler på brasiliansk skifer som er feilbrukt i Norge og som slår sprekker etter frostskader. Det ønsker vi naturligvis ikke skal skje på Nasjonalmuseet, sier Gammelsæter.

Ifølge Statsbygg blir nettopp kvalitet viktig.

– Kvalitet, leveringsevne og utseende er hovedkriteriene vi går etter nå i første fase. Det er først i vår, når vi er ferdige med prekvalifisieringen, at element som pris blir en del av vektingen, sier Per Willy Nysæter.

Ikke kortreist-krav

Et eget "kortreist-krav" av miljø- og bærekrafthensyn er blitt diskutert, men forkastet.

– Det blir en vanskelig diskusjon dersom du skal legge inn slike krav. Da ender vi opp med en fortolkning av anskaffelsesforskriftene og hvor langt man kan trekke det.

– Hadde vi vært en privat byggherre, kunne vi gått ut og håndplukket norsk stein. Men som en offentlig aktør, må vi forholde oss til de reglene og rammene politikerne har gitt oss, sier Nysæter.

- Bærekraften ligger i materialvalget

– Men hva med bærekraft-argumentet ved å velge kortreist stein?

– Bærekraften ligger først og fremst i at vi bruker stein. Vi snakker ikke om en billigfasade som du bytter ut etter 20 år, men et materiale som kan holde i noen hundre år. Bruk av varige materialer som eldes med verdighet, har ligget som en føring i konkurransen hele veien.

– Men det hadde selvsagt vært hyggelig med norsk stein i et nasjonalmuseum. Hvis den er god nok, billig nok og industrien kan levere, så gjerne det, sier han.

Hovedkonkurranse i vår

Prekvalifiseringsrunden som starter i januar, der leverandørene blant annet skal levere steinprøver, vil gå over noen måneder.

I løpet av våren skal den endelige konkurransen mellom de prekvalifiserte steinprodusentene være i gang.