Les Byggeindustrien digitalt
Under en debatt på Energi- og miljøkonferansen 2014 poengterte Løvstad at miljøriktige bygg handler om risiko.
– Vi tror miljøriktige bygg har lavere risiko. Det påvirker vår rating og dermed kommer du som kunde bedre ut, sier Løvstad, head of real estate & construction i DNB Bank. Han mener miljøriktige bygg tiltrekker seg gode kunder og samarbeidspartnere, og at høy teknisk standard så vel som høy miljøstandard gir bedre restverdi på byggene.
Advokat og partner Stig L Bech i BAHR bekrefter interessen blant leietakere.
– Markedet har tatt grep og etablert miljøklassifiseringsverktøyet Breeam NOR. Det har en helhetlig vurdering som innebærer et paradigmeskifte i forhold til miljøkvalitet, mener Bech.
Grønne obligasjoner vil komme
Løvstad tror også at andre drivkrefter i finansiering av miljøriktige bygg vil komme:
– Såkalte Green bonds, hvor man utsteder obligasjoner med pant i denne typen bygg med lavere risiko. Det er allerede etablert på det engelske markedet, opplyser han. Green bonds står for Qualified Green Building and Sustainable Design Project Bonds.
– Jeg tror vi i DNB vil ligge i forkant av dette i Norge, sier Løvstad.
– Denne typen markedsdrivere er spennende og interessant. Samtidig ser vi hvor viktige Enovas støtteprogrammer har vært for ambisiøse energi og miljø bygg, kommenterer Roar Smelhus, direktør bygg og eiendom i Hjellnes Consult som var medarrangør av konferansen.
– For å få til et løft også i eksisterende bygningsmasse, trenger vi supplerende ordninger, mener Smelhus.
Nok incentiver
Grønne obligasjoner
Mens denne typen obligasjoner tidligere var forbeholdt institusjoner som Verdensbanken, vokser markedet for grønne obligasjoner nå sterkt. Et konsortium av ledende banker, deriblant Bank of America, Citigroup, Crédit Agricole og JP Morgan Chase har nylig lansert et sett frivillige retningslinjer for grønne obligasjoner.
– Målet er å sikre integriteten til markedet for grønne obligasjoner som er i raskt vekst, skriver Financial Times.
Debattleder Christian Nørgaard Madsen fra Multiconsult utfordret panelet i forhold til insentiver for miljøriktige bygg.
– Vi har mange nok insentiver allerede. Dette har ikke bare med det offentlige å gjøre – det handler om å flytte grenser, mener administrerende direktør Peter Groth i Aspelin Ramm. Som eksempel nevner han rehabilitering av et I lager- og kontorbygget i Sven Oftedals vei 10 i Oslo, hvor Aspelin Ramm har redusert energibehovet med 85 prosent. Dette prosjektet fikk støtte fra Enova.
– Men vi ville gjort det likevel, bedyrer Groth. Bech viser til undersøkelser professor Nils Kok fra Universitet i Maastricht har gjort.
– Miljøbygg gir lavere direkte kostnader, høyere leieinntekter og høyere eiendomsverdi. Dette er markedsdrevet, så man trenger i bunn og grunn ikke offentlige midler, sier Bech.
Andre gangs brukere
Groth mener det er på tide å ta opp en ny dimensjon i forhold til byutvikling: Det bygde miljøet rundt oss.
– Syretesten handler om to ting: Hva klarer vi å skape mellom byggene, og hvordan klarer vi å håndtere andregangs brukere? Her syndes det altfor mye, mener Groth. Som eksempel nevner han at et kontorbygg fra andre halvdel av åttitallet nå rives på Skøyen i Oslo.
– Det er dårlig miljøpolitikk. Vi tror det er økonomisk lønnsomt for oss også å tenke på neste bruk av bygg, sier Groth.
Funksjonsblanding
Han er også opptatt av i hvilken grad byutvikling kan fremme god energibruk.
– På Vulkan i Oslo har vi komplementære energibehov i forskjellige typer bygg, forteller Groth. Overskudd fra Mathallen utnyttes via varmepumper til varmtvann i hotell på området.
– Her er det et betydelig potensial. I framtiden må vi ha mye større grad av funksjonsblanding, mener Groth.