Et fyrtårn har sluknet

Olav Torgeir Blindheim gikk bort den 24. september etter at kreftsykdommen hadde herjet stygt med en i dobbelt forstand ruvende skikkelse i det norske bygge- og anleggsmiljø. Han rakk så vidt å bli 61 år.

Torgeir starta sin faglige karriere på Geologisk institutt på NTH, etter endt utdannelse i 1968. I studietiden hadde den oppvakte Oslogutten med sterke aner på Sunnmøre markert seg som frisksporter og initiativrik aktør i studentenes foreningsliv. Vi er mange som fra vår egen NTH-tid husker ham som en meget engasjert og inspirerende foreleser i ingeniørgeologi. Han la bevisst vekt på å gi sine studenter en følelse av å bidra til fagets utvikling og klarte på den måten å tenne den faglige interessen hos mang en student. Vi husker også Torgeir som en meget kompetent og grundig forsker. Bergets borbarhet var hovedinteressen i så måte, og han var en nøkkelperson bak utvikling av NTH-modellen, som stadig er en av verdens mest anerkjente prognosemodeller for fullprofilboring. Dette arbeidet førte også til doktorgrad og til forskningsopphold 1977-79 ved velrenommerte Colorado School of Mines i USA. Det solide inntrykk som Torgeir etterlot seg ved CSM har mange NTH-ere i ettertid hatt stor nytte av. Hans utadvendte vesen, hans evne til å skape nye kontakter og hans evne til å administrere bar mange frukter, ikke minst mens han var instituttstyrer i årene 1979-1982 og som aktiv i speiderbevegelsen. I 1985 etablerte Torgeir sitt eget rådgivningsfirma (O. T. Blindheim AS fra 1990), etter at han i 1982 ble head-huntet til en lederstilling i konsulentfirmaet Geoteam. Handlingsfriheten hadde blitt for liten og hans glødende engasjement og trangen til å utvikle sin egen profil var drivkraften bak det som etter hvert ble et firma synonymt med kvalitet og kreativitet. Selskapsvisjonen var Kvalitet. Gir mer krever mer, noe som også har vært et varemerke for Torgeir som fagmann. Han opparbeidet stor og fortjent tillit hos mange utbyggere som sto overfor nye og utfordrende prosjekter i undergrunnen, så som olje- og gasslager og undersjøiske veitunneler. De møtte en på samme tid nysgjerrig, respektfull, optimistisk og særdeles løsningsorientert rådgiver. Han viste yngre medarbeidere tillit og ga dem ansvar og engasjert veiledning som alle vokste på. I en lang periode, fra 1989 til 1997 arbeidet Torgeir i Saudi Arabia med store oljelagre i fjell. Mange norske ingeniører som jobbet i det samme prosjektet, og ikke minst araberne, fikk der være vitne til Torgeirs evne til å sette seg inn i komplekse problemstillinger og hans utholdenhet og engasjement. Den tillitt han fikk der, og ikke minst den høye, faglige integritet han sto for, var avgjørende for mange viktige beslutninger i prosjektet. I de siste årene opererte Torgeir som frittstående rådgiver. Mange krevende prosjekter rundt om i verden, bl.a. i Kina, der dette bildet er tatt, fikk nyte godt av hans enestående evner og innsikt og hans kompromissløse krav til seg selv og til kvalitet i rådgivningen. I 2004 ble han tildelt Gullfeiselen av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, en utmerkelse fagmiljøet setter meget høyt. De samme egenskapene som vi vil huske ham for i sitt profesjonelle liv, øste han raust av til familie, venner og sine mange private prosjekter blant annet på Vigra og i Aubais i Frankrike, der ambisjonene nok kunne ligge litt foran det som tid og etter hvert krefter tillot. Et spesielt trekk er hans omtanke og evne til å ta vare på vennskapet med dem som fikk gleden av å samarbeide med ham, uansett alder, kjønn eller rolle. Vi er mange som er stolte og rikere etter å ha kjent Torgeir og vi vil savne ham dypt. Vi hadde hatt så uendelig god bruk for Torgeir til nye oppgaver i Norge og i utlandet. Samtidig er vi glade for at han fikk utrette så mye og ikke minst at han har publisert så mye av sin kunnskap. Vi vet nå at han, på sin utrolig reflekterte måte under det vanskelige sykeleiet, begynte å ta inn over seg at han faktisk har betydd og fortsatt betyr - mye for mange, både prosjekter og medmennesker. På vegne av venner og kollegaer i fagmiljøet sender vi varme tanker til hans familie, som var hans store stolthet, og vi lyser fred over hans minne. Anders Beitnes, Bjørn Nilsen og Bent Aagaard