Statsrådene samles for å slåss om kronene

Det er duket for kamp om kronene når regjeringen nå legger siste hånd på forslaget til statsbudsjett for neste år. Flere håpefulle statsråder vil bli skuffet.

Budsjettkonferanser kan være en temmelig ensom affære for en statsråd. Stinne av innøvde argumenter, er de alene om å kjempe for sine kjernesaker, mens statsministeren og finansministeren stiller med rådgivere og et mandat til å si ja eller nei.

Onsdag innledet regjeringen sin første budsjettkonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien. I løpet av noen hektiske dager – sannsynligvis allerede før helgen – vil det meste være lagt. Det vil bli klart for alle i regjeringen hvilke statsråder som har grunn til å glede seg til tilleggsproposisjonen legges fram fredag 8. november, og hvem som kan lete etter bortforklaringer.

Mindre omfattende
Norske regjeringer har som regel en budsjettkonferanse om våren og en om høsten. Den rødgrønne avholdt sine på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker.

Budsjettkonferansen som den sittende regjeringen nå har innledet, er mindre omfattende, i og med at det kun skal flyttes på en liten del av statsbudsjettets samlede ramme på drøyt 1.000 milliarder. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland har tidligere anslått at det kun er realistisk å flytte på 15-20 milliarder kroner i det opprinnelige forslaget – som de rødgrønne hadde jobbet med i ett års tid. I tillegg kommer et eventuelt påslag i oljepengebruk, men det er ikke ventet at regjeringen vil øke denne markant.

Når tilleggsproposisjonen er lagt fram 8. november, har Stortingets finanskomité tiden fram til 20. november med å avgi sin innstilling. Da vil rammen for de enkelte områder være lagt, men de ulike stortingskomiteene kan flytte rundt på bevilgningene innenfor denne gitte rammen. Tidsplanen varierer noe fra komité til komité. Stortingets behandling av statsbudsjettet avsluttes på den for overtroisk anlagt mennesker noe tvilsomme dato fredag 13. desember.

Tøffe runder
Regjeringen har gjennom samarbeidsavtalen med Venstre og KrF forpliktet seg til å forhandle om budsjettenighet med disse to sentrumspartiene først.

Som NTB tidligere har fortalt, har Finansdepartementet fått 450 spørsmål fra Venstre og KrF, som nå er i full gang med forberedelsene til budsjettforhandlinger med regjeringen.

Venstre planlegger å legge fram et alternativt budsjett, mens KrF har valgt en annen strategi. Aftenposten kunne onsdag fortelle at partiet i stedet vil lage en liste med krav til endringer.

– Vi legger fram våre hovedprioriteringer, som vi ønsker å legge trykk på, sier Hans Olav Syversen, KrFs finanspolitiske talsmann og leder av Stortingets finanskomité. Han oppgir tidsnød som årsak til at KrF i år ikke gjør som Venstre, og opplyser at KrF trolig vil legge fram et eget alternativ neste høst.