Utsetter omstridt kompetansekrav for lærere
Kunnskapsdepartementet foreslår å endre opplæringsloven på flere punkter. Et omstridt forslag om at lærere må ha fagkompetanse i fagene de underviser i, er imidlertid utsatt.
Fakta om endringer i opplæringsloven
* I en stortingsproposisjon som ble lagt fram fredag, foreslår Kunnskapsdepartementet å endre opplæringsloven og privatskoleloven på følgende områder:
* Innføre rett til utvidet opplæringstid i privatskoler. I dag må elever i private skoler bytte til offentlig skoler dersom de skal benytte seg av retten de har til opptil to års ekstra skolegang.
* Innføre krav til politiattest for ansatte ved sommerskoler og andre skolelignende aktivitetstilbud. Politiattestene foreslås samtidig endret slik at også alvorlig volds-, rans- og narkotikakriminalitet blir oppført i attestene.
* Gi fylkeskommunene mulighet til å opprette videregående skoler i utlandet som gir norsk vitnemål. I dag finnes det to slike forsøksskoler i Russland.
* Tekniske endringer i opplæringslovens bestemmelser om tilsyn av offentlige og private skoler.
* Det opprinnelig høringsnotatet fra i fjor inneholdt også et forslag om å innføre krav om at lærerne skal ha fagkompetanse i de fagene de underviser i. Dette forslaget er tatt ut av proposisjonen, og kommer som en egen proposisjon senere.
Kunnskapsdepartementet la fredag fram en stortingsproposisjon om endringer i opplærings- og privatskoleloven. I det opprinnelige høringsnotatet foreslo departementet å innføre et krav om at lærere må ha fagkompetanse i de fagene de underviser i. Dette forslaget skapte stor støy i høringsrunden, og det er nå tatt ut av proposisjonen. Blant annet gikk et samlet Kommune-Norge imot forslaget, som de mener vil være umulig å gjennomføre i praksis.
Av høringssvarene ser vi at vi trenger å gå noen runder til med dette forslaget. Det er derfor tatt ut og vil komme i en egen proposisjon på et senere tidspunkt. Årsaken er at det ikke skal tre i kraft fra dette skoleåret, opplyser avdelingsdirektør Karin Steenstrup i Kunnskapsdepartementet til NTB.
Frykter deltid
Opprinnelige foreslo departementet å innføre et krav om at lærere skal ha fagkompetanse for de årstrinnene og de fagene de underviser i. I dag stiller loven bare krav til kompetanse ved ansettelse, ikke til selve undervisningen. En undersøkelse fra 2006 viser at 40 prosent av lærerne i grunnskolen underviser i fag de ikke har utdannelse i.
Departementet ønsker at alle som underviser i matte, norsk og samisk i barneskolen må ha utdannelse i disse fagene. I ungdomsskolen ble det foreslått at lærere som underviser i disse tre fagene, samt engelsk, må ha minst 60 relevante studiepoeng, og minst 30 studiepoeng for alle andre fag. I videregående skole ble det foreslått å øke kravet til minst 60 studiepoeng i alle fag.
KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, advarer i sitt høringssvar mot at kravet blant annet kan ramme rekruttering til læreryrke fra andre faggrupper og føre til økt brukt av deltidsstillinger og delt arbeidssted.
Flere høringsinstanser reagerte på at mindre skoler skulle få unntak for kravene, og advarte mot et økt kvalitetsskille mellom små og store skoler.
Politiattest
I proposisjonen fredag foreslår regjeringen blant annet følgende:
*Innføre rett til utvidet opplæringstid i privatskoler. I dag har elever i videregående skole rett til å ta to skoleår om igjen, men elever i private skoler må bytte til offentlig skoler dersom de skal benytte seg av denne retten.
*Innføre krav til politiattest for ansatte ved sommerskoler og andre skolelignende aktivitetstilbud. Politiattestene foreslås samtidig endret slik at også alvorlig volds-, rans- og narkotikakriminalitet blir oppført i attestene.
*Gi fylkeskommunene mulighet til å opprette videregående skoler i utlandet som gir norsk vitnemål. I dag finnes det to forsøksskoler i Russland.
