Regjeringen har sendt omstridt EU-direktiv på høring – kan bli dyrt for norske boligeiere

– Nå må vi stoppe. I dette bygningsenergidirektivet er det isolasjonskrav og krav til norske hus som er hinsides all fornuft, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Denne uken sendte regjeringen EUs nyeste bygningsenergidirektiv på høring.

Direktivet setter strenge krav til energieffektivisering i boliger – også i boliger som allerede er bygget.

– Nå skal EU kunne få myndighet på hvordan vi skal isolere hus i Norge, eller hvilke vinduer vi skal ha i Norge, eller hvordan vi skal ta vare på våre bygninger. Det er det absolutt ingen grunn til. Det kommer til å bli kjempedyrt, sier Vedum.

– Grunnleggende ufornuftig

I desember i fjor sendte Norges Bank ut et notat om kostnadene ved å oppgradere norske boliger i tråd med strengere krav til energieffektivitet. Anslaget er at det i snitt vil koste 450.000 kroner for norske eneboliger og 150.000 kroner for leiligheter.

Notatet viser til strengere krav og målsettinger fra EU gjennom bygningsenergidirektivet, men Energidepartementet avviser at det er sammenlignbart med målsettingene i EUs bygningsenergidirektiv.

Notatet tok utgangspunkt i en tenkt situasjon der alle må oppgradere boligene i løpet av ett år, uten offentlige subsidier.

– Tiltakene gir lavere strømregning, men med dagens renter og strømpriser er det grunn til å tro at en slik energieffektivisering i sum er en netto kostnad for gjennomsnittshusholdningen, konkluderte notatet.

Uavhengig av om det kommer offentlige subsidier til å dekke eventuelle oppgraderinger, mener Vedum at planene må skrotes.

– Det vil helt sikkert komme litt hjelp med tilskudd. Men det må vi til syvende og sist også betale gjennom skattepenger. Det er grunnleggende ufornuftig å bruke millionbeløp på gamle hus bare for å tilfredsstille EU, sier Vedum.

Aasland avviser: – Ikke aktuelt

Energiminister Terje Aasland (Ap) avviser i en epost at det nyeste EU-direktivet pålegger norske boligeiere å oppgradere boligene sine.

– Direktivet setter et mål om at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20–22 prosent innen 2035. Hvilke virkemidler de nasjonale myndighetene bruker for å redusere energibruken i boliger, er det opp til hvert enkelt land å bestemme, skriver han.

Han sier at det ikke er aktuelt for regjeringen å pålegge huseiere å energieffektivisere boligene sine.

Videre påpeker han at de ikke har foreslått å innføre det nyeste bygningsenergidirektivet.

– Vi har sendt direktivet på høring for å få innspill, skriver han.

Varsler kamp i Stortinget

Vedum lover nå full kamp i Stortinget for å stanse direktivet. Han mener det må være norske politikere som bestemmer regelverket her til lands.

– Norske politikere hadde aldri funnet på det systemet som nå kommer fra EU, sier han.

Bygningsenergidirektivet som nå sendes ut på høring, er tredje versjon. Den første versjonen kom i 2010 og trådte i kraft i Norge i mars i fjor.

Den andre versjonen var del av diskusjonen som førte til regjeringskrisen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet i vinter, og som endte med at Senterpartiet gikk ut av regjering. Dette direktivet ble vedtatt av Stortinget i vår.

Sp-lederen mener ikke det er tilfeldig at regjeringen kommer med tredje versjon akkurat nå.

– Det er 100 prosent bevisst av regjeringen å sende dette ut på høring rett etter valget. For nå er det lenge til neste valg. Da kan de kjøre en kort høring nå i høst, og målet er helt sikkert for regjeringen å kjøre dette gjennom Stortinget neste år, for da er det tre og et halvt år til neste valg, sier han.