Selvmordsrisikoen for menn i bygg og anlegg i Storbritannia er tre ganger så høyt som det engelske gjennomsnittet for menn. For ufaglærte arbeidere er risikoen 3,7 ganger så høy som for gjennomsnittet. Forskning i Norge tyder på store mørketall i den norske byggenæringen også. Illustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand
Ut av mørket
I flere land er selvmord blant bygg- og anleggsarbeidere mer utbredt enn blant arbeidstakere i andre næringer. Forskning og erfaringer tyder på store mørketall i den norske byggenæringen også.
10. september er verdensdagen for selvmordsforebygging. Da markeres de nesten 800.000 menneskene som hvert år tar sitt eget liv. Verdens helseorganisasjon (WHO) oppfordrer til kamp og globalt samarbeid for å redusere tallene, og understreker at arbeidet faktisk virker.
Be om hjelp
Hvis det står om liv og helse, ring 113
Mental Helses Hjelpetelefon: 116 123
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Kurset «Sees i morgen» fra Nav har som hovedmål å gi deg som er arbeidsgiver, tillitsvalgt eller verneombud mer kunnskap om hvordan møte medarbeidere som har psykiske helseproblemer.
Denne reportasjen er hentet fra Byggeindustriens papirutgave, nummer 13-2020.
Telefonen ringer igjen. Tore Albert Henriksen justerer hodetelefonene og fokuserer tankene. Det er viktig at han er konsentrert når han snakker med de som ringer.
Annonse
De kan være i livsfare.
‒ I starten er du, om ikke livredd, så er du ganske svett i hånda når du tar telefonen. Du er nervøs for den første alvorlige selvmordstelefonen, og den føler du også på. Det viktigste er å lytte aktivt, aldri fortolke og aldri anta at noen bløffer, forteller han.
Persiennene er nede, døren er lukket, og hvert enkelt cellekontor er så godt som lydtett.
Han har dataen oppe i tilfelle han må spørre om hjelp fra kollegene, men for det meste er Henriksen helt alene med hver innringer.
De som sitter på Hjelpetelefonen, blir selv fulgt opp av psykolog hver sjette uke. De prater med mennesker om alt mulig ‒ stort og smått ‒ som er vanskelig.
En telefonvakt innebærer gjerne mellom 20 og 30 samtaler. Hver eneste dag er det noen som ringer og vurderer å ta sitt eget liv.
‒ En stor del ønsker å slippe unna noe, og forteller at de tenker på selvmord som en utvei. Noen er veldig nedpå og har det veldig vondt, og da må vi ofte spørre dem rett ut om de har konkrete planer om selvmord. Vi lytter, og i enkelte tilfeller kan vi høre bruset fra en elv, en motorvei som innringeren står ved siden av eller at de kjører bil. Dette vurderer vi som at det er fare for liv og helse, sier Henriksen.
Hver telefon er forskjellig, men mye går også igjen. Ubehandlet depresjon kan ofte være en vei til selvmordstanker. Stress knyttet til helt grunnleggende livsfaser ligger også ofte bak. Jobb, økonomi og familie er grunnpilarer i folks hverdag, og når disse svikter, kan det gå veldig galt.
Fra lyse, hvitmalte kontorer i Skien loser Henriksen og kollegene hans innringere gjennom sine mørkeste øyeblikk, men selv om de fleste som tar sitt eget liv er menn, er det flest kvinner som ringer.
‒ Den absolutt beste måten å kvitte seg med smerten på, er å snakke. Det gjør ikke disse folka her, sier den erfarne veilederen.
«Disse folka» er bygningsarbeiderne.
Tallenes tale
En studie fra det britiske statistikkbyrået Office for National Statistics (ONS) har forskere sett på selvmord mellom mennesker i yrkesaktiv alder i Storbritannia mellom 2011 og 2015, og delt inn utvalget basert på yrke.
Av totalt 18.998 selvmord i løpet av denne perioden i Storbritannia var yrke oppgitt for 13.232. Av disse jobbet 1.409 i byggenæringen.
Disse tallene betyr at i gjennomsnitt dør mer enn én bygningsarbeider i et selvmord hver eneste dag i Storbritannia.
Selvmordsrisikoen for menn i bygg og anlegg i Storbritannia er, ifølge ONS, tre ganger så høyt som det engelske gjennomsnittet for menn, og for ufaglærte arbeidere er risikoen 3,7 ganger så høy som for gjennomsnittet.
Studien viser blant annet til tidligere forskning som kobler selvmordsrisiko blant arbeidere i byggenæringen med faktorer som lav lønn, lav jobbsikkerhet og lavere sosioøkonomisk status.
Undersøkelser av faktiske selvmord i næringen har vist at selvmord kan følge faktorer som høyt alkoholkonsum, problemer i forhold og stressende hendelser.
– Det er en grusom statistikk. Å vite at mennesker ser det å ta sitt eget liv som eneste utvei av smerten de er i … Men jeg er ikke overbevist om at dette dreier seg om sosioøkonomisk status. Selvmord ser vi er noe som rammer på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer, sier Bill Hill, administrerende direktør i britiske Lighthouse Club, til Byggeindustrien.
The Lighthouse Club er en veldedig organisasjon som tilbyr finansiell og emosjonell støtte til bygningsarbeidere og familiene deres når kriser inntreffer. De siste årene har det blitt smertelig klart at uforholdsmessig mange familier rammes av samme krise.
Liv i krise
Menn er overrepresentert på internasjonale selvmordsstatistikker, og 80 prosent av den britiske byggenæringen består av menn.
Hill understreker at det er mange flere risikofaktorer som kan ligge bak hvorfor akkurat menn i byggenæringen tar sitt eget liv i større omfang enn i andre næringer.
– Jeg ser på mange byggeplasser at mange mennesker der bare eksisterer uten å leve. De jobber ofte langt hjemmefra, uten å kunne møte menneskene de er glade i, og i dårlige bosituasjoner for å spare penger. Stress og depresjon selvmedisineres gjerne med alkohol, og vi ser at mange får problemer med internettgambling. Det er lett å gå inn i gjeld, og når du da kommer hjem til familien, kolliderer gjelden med familiens forventninger om at du skal være forsørgeren. Mange forhold bryter sammen. I tillegg jobber mange fra prosjekt til prosjekt, og det er vanskelig å se fremtiden for sin egen økonomi. Du jobber lange timer i ugjestmilde forhold, og en kulturell maskulinitet gjør det vanskelig å være annerledes, sier han.
– Tenker du at dette er unikt britiske problemer?
– Nei. Nummer-én-bransjen for selvmord i USA er byggenæringen. I Australia, hvor vi også har statistikk på dette, er det byggenæringen. Det er temmelig klart at dette er verdensomspennende, sier Hill til Byggeindustrien.
Mørke tall
I Norge omkom 674 mennesker i 2018 som en følge av selvmord. 70 prosent av disse var menn.
Det er gjort lite forskning som kobler selvmordsstatistikk med bygg- og anleggsnæringen, men i en rapport fra Statistisk sentralbyrå fra 2009 har forsker Jens-Kristian Borgan sett på yrker og dødelighet i perioden fra 1960 til 2000.
Borgan skriver i rapporten at han registrerer en viss overdødelighet av selvmord i yrkesklassen for tømrere.
Overdødeligheten er ikke signifikant over gjennomsnittet for perioden han har studert, men ettersom den nesten hele tiden er over gjennomsnittet, tyder tallene likevel på at det begås flere selvmord blant tømrerne i utvalget.
Om arbeidere i kategorien «annet bygge- og anleggsarbeid» skriver Borgan at dette er en yrkesklasse med høy ulykkes- og selvmordsdødelighet.
Målt i standardisert mortalitetsratio (SMR) kan man fra 80-tallet til 2000-tallet se en dødelighet blant menn i yrkesaktiv alder på mellom 1,24 og 1,39 som en følge av selvmord i bygg og anlegg. Dette vil si at selvmord blant menn i kategorien annet bygge- og anleggsarbeid i denne 20-årsperioden hadde mellom 24 og 39 prosent større risiko for å dø for egen hånd enn gjennomsnittet i den mannlige befolkningen. SMR faller dog for hvert måletidspunkt fra 1980 til 2000, ned til 1,24 igjen ved årtusenskiftet. Om de siste 20 årene kan hverken Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå eller Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) si noe særlig om selvmord i byggenæringen.
Den siste telefonen
Tore Albert Henriksen i Hjelpetelefonen understreker at han heller ikke kjenner til forskning som kan si noe som helst om selvmord blant folk som jobber innen bygg og anlegg.
Men som Hjelpetelefon-veileder og rådgiver i Arbeidslivstelefonen, stemmer erfaringene hans med bildet av bygningsarbeideren som spesielt risikoutsatt.
‒ Dette kan vi ikke vite, men det høres veldig riktig ut. Med de risikofaktorene som vi kjenner, er bygningsarbeidere i stor fare for å komme i møte med dem, og spesielt de som lever brakkelivet. De lever i et spesielt psykososialt miljø, borte fra familien, med en god del spilling og alkohol. Det å snakke om ting som plager deg, blir sett på som en svakhet i stedet for en styrke, og vi har lært at det absolutt farligste er å ikke snakke. Kanskje er de også på midlertidige kontrakter, slik at økonomien er usikker, sier Henriksen.
De mennene som ringer med selvmordstanker, har ofte gått gjennom en skilsmisse, mistet foreldrerett, jobb og forbindelser. Tankene er ofte knyttet til tap av selvbilde og verdighet.
‒ De er bekymret for at det ikke er noen vits i at de er her, at de ikke har noen positiv innvirkning i hverken andres eller sitt eget liv. De kan sitte med mange grunner for å ønske å dø, og de er ikke bevisst de mange grunnene de har for å ønske å leve. De blir overmannet av det negative, sier Henriksen.
Han kommer tilbake til det viktigste han har lært, og mye grunnen til at han tilbringer dagene sine på telefonen med vilt fremmede mennesker. Ved å snakke om problemene, blir de også minnet på alle grunnene de har for å fortsette å leve.
‒ Den siste håndverkeren jeg snakket med, hadde blitt skadet, og han opplevde seg ikke godt behandlet. Han får ikke gjennomslag i systemet. Han bare strever og strever og strever, kona går fra ham, og han mister vennene sine. Han har aldri snakket med Hjelpetelefonen før, og han sier det rett ut når jeg svarer, at «dette er den siste telefonen jeg tar». Vi snakket sammen lenge, og vi kom frem til at han faktisk ikke hadde prøvd alt. Han hadde gitt opp for tidlig. Vi la en plan, vi gjorde noen avtaler, og det gikk faktisk kjempebra. Han takket og gråt før han la på, forteller Henriksen.
Kanskje ble et liv reddet der. Med en prat.
Mobbekultur
I en studie gjort av STAMI og Universitetet i Bergen i 2015 ble 1.846 deltakere spurt om hvorvidt de opplevde seg som mobbet på jobben og om de hadde hatt selvmordstanker i løpet av den siste uken før undersøkelsen.
Mellom fire og fem prosent svarte at de hadde hatt selvmordstanker i løpet av den siste uken før måletidspunktet, og et tilsvarende antall svarte at de opplevde seg som mobbet.
Resultatene viste at arbeidstakere som hadde vært utsatt for mobbing, hadde dobbelt så høy sannsynlighet for å rapportere selvmordstanker ved oppfølgingsundersøkelsene når de ble sammenlignet med arbeidstakere som ikke hadde vært mobbet. Eksisterende selvmordstanker var ikke en risikofaktor for senere eksponering for mobbing, skriver STAMI-forsker Morten Birkeland Nielsen i en artikkel om studien.
En tverrfaglig arbeidsgruppe opprettet av den norske regjeringen i 2019 har foreslått bransjeprogrammer til ny avtale for inkluderende arbeidsliv for 2019-2022, og skriver det følgende om mobbing i bygg- og anleggsnæringen:
«Selvrapporterte eksponeringer knyttet til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø er lavt i næringen. Det er imidlertid verd å merke seg at mobbing rapporteres om lag dobbelt så hyppig i anleggsbransjen som blant gjennomsnittet av norske yrkesaktive.»
– Med utgangspunkt i den høye forekomsten av mobbing i bygg- og anleggsbransjen, er det rimelig at det også er flere ansatte med risiko for tanker om selvmord. Gitt at risikoen for selvmordstanker sannsynligvis er lik som i andre bransjer, men i og med at det er flere ansatte som er mobbet i bygg og anlegg, så vil det rent logisk også være flere personer som har selvmordstanker, kommenterer Morten Birkeland Nilsen overfor Byggeindustrien.
Tidobler risikoen
Ifølge Folkehelseinstituttets rapport om alkohol og arbeidsliv fra 2019, er bygg og anlegg en av de bransjene hvor flest svarer at de har drukket seg synlig beruset på sosiale tilstelninger i jobbsammenheng.
Direktør Elisabeth Ege i Akan kompetansesenter understreker at man ikke dermed kan si at det drikkes mer alkohol i bygg- og anleggsnæringen enn i resten av arbeidslivet. I tillegg til at 17 prosent sier til Folkehelseinstituttet at de har drukket seg synlig beruset i jobbsammenheng, forteller Ege at én av ti forespørsler om Akan-veiledning kommer fra bedrifter innen bygg og anlegg.
– Vi vet fra ulike studier at bransjer hvor man bor mye hjemmefra, som i brakker i bygg og anlegg, er mer utsatt for risikofylt drikking og spill, sier hun.
Akan har ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt alkoholkonsum kan kobles til selvmord, men Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging skriver blant annet at det er «[…] en klar sammenheng mellom forbruk av alkohol og selvmord». Blant personer med alkoholmisbruk kan risikoen for selvmord være så mye som ti ganger høyere enn for befolkingen ellers, heter det i en artikkel i tidsskriftet Suicidologi fra 2013.
– Spill er et område hvor det er tydelig sammenheng med selvmordsrisiko. Der hvor man virkelig har problemer med pengespill, der øker risiko for selvmord. Her kan det være så dramatiske situasjoner at flere dessverre velger å ta sitt eget liv, sier Ege.
Både når det gjelder alkoholmisbruk og spill forteller Akan-sjefen at det er viktig at man tar tak i problemene så tidlig som mulig, for å snu en uheldig utvikling.
– Ledere, hvis en ansatt ikke er helt som de pleier å være, adferdsmessig, prestasjonsmessig og fraværsmessig, ta den praten med én gang, og regn med at flere samtaler må til. Ha tydelige retningslinjer på arbeidsplassen når det gjelder alkoholbruk og spill, og sørg for at retningslinjene er godt kjent. Tilby hjelp når noen har en utfordring. Dette er tiltak som vi vet virker, og de brukes også av flere aktører i bygg og anleggsbransjen som er flinke til denne typen forebygging, sier Ege.
Livredning
Byggeplassen er fremdeles en farlig arbeidsplass, og hvert år omkommer kolleger i den norske byggenæringen i ulykker på jobb, men sikkerhetskultur og kultur for å si ifra om ulykkesrisiko er i dag både utbredt og innarbeidet.
Det er dog ikke alle livstruende ulykker som er like synlige.
Tore Albert Henriksen i Hjelpetelefonen får bare snakket med noen få – kun med dem som tar kontakt. På samme måte som at hele byggenæringen har ansvar for at ingen dør i ulykker på byggeplassen, deler alle også ansvaret for de som dør stille, uten å snakke med noen.
– Arbeidsgivere som ikke oppfordrer de ansatte til å snakke med hverandre – det er ikke greit. Det holder heller ikke å være tilgjengelige – de må selv være interesserte i de som jobber der, gå ut og starte samtalen, sier Henriksen.
– Du må bare høre på dem. Ikke si at «det er vel ikke et problem», men møt dem der de er. Det er ikke vanskelig, men du må være bevisst.
Bry deg. Alle trenger å bli sett og verdsatt.
Gi tillit. Alle har noe å gi hvis de slipper til.
Ikke aksepter mobbing og utfrysing. Stopp rykter.
Vær romslig. Verdsett mangfold og ulikheter.
Lytt til andre. Vis interesse for andres arbeid.
Verdsett åpenhet. Snakk sammen.
Skap trygghet og takhøyde. Feil er noe vi kan lære av.
Ta ansvar. God tilrettelegging er et samarbeidsprosjekt.