Innlegg: Ingeniørene krever et infrastrukturforlik for å møte klimakrise og ekstremvær

Det brukes fortsatt alt for mye penger på å rydde opp etter skader, i stedet for å forebygge dem. Det som trengs nå, er et skikkelig forsvarsløft mot klimakrise og ekstremvær. Det vil styrke beredskapen og gjøre hverdagen tryggere for folk flest.

Når regjeringen legger fram statsbudsjettet 15. oktober, blir det også en test på om Norge omsider tar samfunnssikkerheten på alvor. Det kreves omfattende grep og store løft for å møte både ekstremvær og et voksende forfall i vei, bane og bygg.

RIFs rapport Norges tilstand 2025 beskriver situasjonen som dramatisk: Halvparten av fylkesveiene er i kritisk forfatning, jernbanen henger etter, vann- og avløpsnettet er gått ut på dato, og halvparten av sykehusene og hvert tredje kommunale bygg har alvorlige tekniske mangler.

Samfunnssikkerhet bygges hver dag, ikke først når ulykken er ute. Når flom river bort veier, en bro kollapser eller råte og forfall rammer sykehusbygg, blir kostnadene enorme. Altfor ofte kommer tiltak først etter at skaden er skjedd. Det må endres. Forebygging gjennom klimatilpasning, vedlikehold og smartere teknologi er både billigere og tryggere enn kriseløsninger.

Grunnlag for brede forlik

RIF har analysert partiprogrammene for perioden 2025–2029 og mener det finnes rom for brede politiske forlik:

• Fylkesveier: Alle partier erkjenner at etterslepet er stort, og flere vil opprette egne programmer eller fond. Det er bred enighet om mer statlig medfinansiering, særlig til rassikring og utskifting av gamle bruer.
• Jernbane: Felles erkjennelse av at forfallet må tas igjen. Mange peker på at hyppige driftsstans og dårlig punktlighet rammer både hverdagsreisende og næringsliv. Flere understreker også at jernbanen er viktig for beredskap og forsvar.
• Klimatilpasning: RIF ser en tydelig dreining fra reparasjon til forebygging. Flom- og skredsikring trekkes frem som avgjørende tiltak, og flere partier mener staten også må bidra mer til oppgradering av vann- og avløpssystemer.

• Energieffektivisering: Bred enighet om å satse mer, og flere partier har satt konkrete mål for TWh spart innen 2030. Offentlige bygg trekkes fram som et område som kan gå foran.
• Sykehus: Det er flertall for å styrke økonomien og investere mer i bygg. Flere partier peker på behovet for å tette investeringsetterslepet og sikre bedre teknisk standard, og noen er åpne for å endre finansieringsmodellen for å få fart på de store prosjektene. 

Politikerne kan være uenige om tempo og organisering, men retningen og de grunnleggende løftene er tydelig de samme. Regjeringen må prioritere å ta igjen forfallet og sikre nødvendig oppgradering og investeringer som styrker beredskapen og bygger framtiden. Norge trenger et bredt politisk forlik om å ta vare på grunnmuren i samfunnet: veiene, jernbanen og byggene vi alle er avhengige av. Det må være like forpliktende som forsvarsforliket.

Vei og jernbane er også forsvar

Et hovedfunn fra rapporten Norges tilstand er at veier og jernbane må sees som en del av totalforsvaret. 

Når statsministeren sier Norge må være forberedt på krig, og NATO krever at 1,5 prosent av BNP går til sivil beredskap og infrastruktur, holder det ikke å levere festtaler. Statsbudsjettet 15. oktober blir en test på om regjeringen leverer handling.

De offentlige byggene er en nøkkel i beredskapen og energiomstillingen. Bygg står for nær halvparten av strømforbruket i Norge, og forfallet er særlig stort i kommunene og helseforetakene.

Oppgradering av skoler, barnehager og sykehus er den billigste og mest konfliktfrie kraften vi kan skaffe. Da får samfunnet bedre bygg, avlaster strømnettet og frigjør kraft til næringslivet. Stortinget kan få til en vinn-vinn med tryggere og bedre bygg, lavere strømregninger og mer kraft til industri og verdiskaping.

Nå er det opp til Stortinget å gripe muligheten.

Handlingsregelen handler om å sikre varige verdier for fremtiden. Da finnes det få ting som er viktigere enn å ruste opp bygg og infrastruktur Norge trenger, både i hverdagen og i kriser. Et bredt forlik kan sikre at Norge får tryggere veier, bedre jernbane, solide sykehus og bygg som tåler mer ekstremvær, uansett hvem som styrer.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.