En av de største endringene i den nye forskriften er at alle nå må vurdere om man kan bruke andre metoder enn plantevernmidler for bekjempelse av ugras, sopp og lignende.

Strengere regler for bruk av plantevernmidler

Det blir strengere å bruke kjemiske plantevernmidler for å bekjempe ugress, sopp og lignende fra 1. juni.

Ifølge Mattilsynet trer en ny forskrift om plantevernmidler i kraft 1. juni 2015. Denne forskriften har endringer som berører alle brukerne og forhandlerne av plantevernmidler i Norge. En av de største endringene er at alle nå må vurdere om man kan bruke andre metoder enn plantevernmidler for bekjempelse av ugras, sopp og lignende.

I tillegg er det store endringer i godkjennelsesprosessen for plantevernmidler. Endringene kommer som følge av at Norge tar inn EUs regelverk på området og at en ønsker å minske risikoen knyttet til bruk av plantevernmidler.

Alle plantevernmidler skal fortsatt godkjennes spesielt for bruk i Norge, men i prosessen som leder frem til godkjenning er det mye samarbeid med de nordiske og baltiske landene, men også med de andre EØS-landene og EUs mattrygghetsorganet, EFSA.

- Det er stor forskjell mellom EUs gamle og nye regelverk. Norge valgte å ikke ta inn EUs gamle regelverk fordi vi mente det ikke ga god nok beskyttelse. Vi mener det nye regelverket som vi nå tar inn gir oss en bedre beskyttelse enn før, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Are Tømmerberg Sletta.

- Vi ser at spesielt for beskyttelse av miljøet har det vært rom for forbedringer i regelverket. Vi er derfor fornøyde med at det nye regelverket har innstramminger både når det gjelder bruk og godkjenning sammenlignet med det gamle.

- Den største endringen for brukerne, som vi mener er svært positiv, er at alle nå må vurdere andre metoder enn å bruke plantevernmidler. Sprøyting med kjemiske plantevernmidler skal ikke være et ukritisk førstevalg. Vi er også veldig fornøyd med at det nå blir totalt forbud mot å bruke kjemiske plantevernmidler i lekeområder for barn.

- I tillegg til dette vil felles regelverk være positivt for Norge. Selv om særnorske godkjenningsordringer nå forsvinner vil det nordiske samarbeidet gi oss mer kunnskap om miljøeffekter i Norden, og samtidig gi de nordiske landene større påvirkningskraft i EU, sier Sletta.