Innlegg: Beslutningstakere under press - hvorfor er bærekraft avgjørende for å håndtere risiko?

Når kriser oppstår, settes både verdier og beslutningsprosesser på prøve. Hva er det investorer, kunder og medarbeidere faktisk vektlegger når risikoen øker? Og hva regnes som viktigst for samfunnet når handlingsrommet blir trangere? Verdens økonomiske forum (WEF) beskriver i 2026-vurderingen av global risiko, at dagens situasjon er preget av et stadig mer fragmentert risikobilde, der globale risikoer må forstås på flere tidshorisonter samtidig. Akutte hendelser kan ikke håndteres isolert fra langsiktige trusler.

Vi ser at geopolitisk uro, energiusikkerhet og økonomisk uvisshet krever raskere beslutninger, dermed risikerer vi at krisestyring blir den nye normalen og bærekraft reduseres til noe vi «tar senere». Det er ikke bare en prioritering, det er kortsiktig risikotaking. Beslutninger tas med for smalt tidsperspektiv og konsekvensene skyves foran oss.

Bærekraftig utvikling er ikke et prosjekt for rolige tider. Det er et rammeverk for å håndtere risiko i urolige tider. Klimaendringer, tap av natur, sårbare forsyningskjeder og belastet infrastruktur lar seg ikke sette på pause fordi nye kriser dominerer nyhetsbildet. Tvert imot forsterker krisene hverandre. Flom og skred rammer lokalsamfunn og kritisk infrastruktur, og det er svært kostbart både å rydde opp i etterkant og beskytte seg mot nye naturkatastrofer. Ressursknapphet og geopolitikk utfordrer energisikkerhet og verdikjeder, og tap av natur svekker både økosystemer og samfunnets motstandskraft. Bærekraft handler om å bygge løsninger som er robuste og varer, å planlegge for et klima i endring. Det handler også om å bruke ressursene smartere og redusere belastningen på natur og miljø, samt utvikle sterke, inkluderende lokalsamfunn som tåler endring over tid. Dette er ikke tilleggshensyn, det er kjernen i god risikostyring.

I møte med økende usikkerhet og kriser er det lett å miste håpet. Petter Gulli, forfatter av «Håp – en praktisk guide for klimaoptimister» beskriver håp som troen på at handling nytter og ansvar for faktisk å gjøre noe, fordi håp uten handling er verdiløst. Håp må forankres i konkrete, gjennomførbare tiltak som fungerer i praksis og har lav terskel for deltakelse. Dersom løsninger oppleves som for krevende eller komplekse, forsvinner håpet og mange gir opp før de kommer i gang. Derfor er kunnskap avgjørende for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Ikke som teori, men som erfaring, læring og praksis. Når bærekraft fremstilles som uoverkommelig eller for komplisert, forsvinner håpet og beslutningene utsettes. Når kunnskap deles, vokser den.

Bærekraft må fortsatte å være viktig for beslutningstagere, vi må vise lederskap i urolige tider, og se lengre frem enn neste kvartalsrapport. Det får ikke vi som rådgiver til alene, derfor utfordrer vi våre konkurrenter og samarbeidspartnere i byggenæringen til å dele mer av det som faktisk virker.

Kunnskap som holdes tilbake av konkurransehensyn, bremser omstillingen. For Norconsult handler bærekraft om å sikre funksjon over tid, redusere sårbarhet og bygge tilpasningsevne og resiliens inn i løsningene vi utvikler samtidig som vi bidrar til en grønn omstilling. Bærekraftsuken er ett av våre bidrag: en arena for å dele, lære og vise at handling nytter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.