Statnett slår alarm: Kan bli betydelig kraft­underskudd fra 2035

Statnett la mandag fram sin langsiktige markedsanalyse (LMA), som kommer annenhver høst. Der vurderes utsiktene for det norske kraftmarkedet på lang sikt, denne gangen helt fram til 2060.

– Det ligger an til en betydelig norsk forbruksvekst i alle scenariene i LMA 26, og i de høyeste scenariene er veksten særlig sterk, sier Gunnar Løvås som er konserndirektør for kraftsystem og kunder i Statnett, i en pressemelding.

Videre sier han at Statnetts planer for styrking av nettet «legger til rette for en dobling av kraftforbruket i Norge og utbygging av ny kraftproduksjon».

– Analysen underbygger behovet for dette, slår Løvås fast.

Statnett ser for seg et økt forbruk på 20-80 terawattimer (TWh) i analyseperioden, avhengig av utviklingen.

Det er sammenlignet med et anslag på 50-120 TWh fra forrige utgave av analysen, som så på utviklingen fra 2024 til 2050.

Venter lavere priser i Sør-Norge – høyere i nord

Statnett knytter det økte forbruket til blant annet elektrifisering av transport og etablering av datasentre.

I basisscenariet med medium forbruk og produksjon i Norge og europeisk markedsutvikling som ventet, ventes snittprisene i Sør- og Midt-Norge å bli redusert til rundt 40-50 euro per megawattime (MWh). Det skjer primært på grunn av lavere priser i våre naboland.

I Nord-Norge vil imidlertid prisene gå opp på grunn av større forbruk, slås det fast. Det er utviklingen i nabolandene som gir mest usikkerhet for anslagene både for pris og produksjon.

Statnett anslår at snittprisene fra 2030 og utover vil ligge mellom 30 og 70 euro per megawattime.

Til sammenligning var snittprisen i forrige uke for de fem strømprisområdene utenom Nord-Norge 138 euro per MWh og 38 euro per MWh i Nord-Norge, viser Nordpools oversikt.

Fire scenarier

Det er fire hovedscenarier som skisseres i analysen, der Statnett ser på utvikling framover med høy og lav vekst i forbruk og produksjon.

I medium-scenariet, der Statnett legger til grunn at dagens energipolitikk videreføres og at utviklingen stort sett er markedsstyrt, får vi relativt lave kraftpriser og lav lønnsomhet av ny produksjon. Energibalansen holder seg her svakt positiv fram til 2060.

I ett scenario ser man for seg økning i forbruket til 220 TWh i 2060, med størst vekst innen datasentre og industri. Her skisseres et underskudd i snitt på energibalansen på nesten 20 TWh fra 2035 og til 2060.

– Analysen viser at Norge går mot en strammere energibalanse. Et varig underskudd større enn 20-30 TWh vil medføre store utfordringer i tørre år, sier Løvås.

Her legges til grunn en videreføring av en markedsbasert energipolitikk i Norge. Det meste av fossil energibruk blir erstattet, det bygges en ekstra enhet med bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø med hybrid tilkobling både til Norge og Europa og mer vindkraft på land enn i medium-scenariet. Det bygges ikke flytende havvind på grunn av kostnader i dette scenariet.