Innlegg: Nytt og bedre nasjonalt tillegg til Eurokode 6

Heften eller bindingen mellom mørtel og murstein har vært overestimert i det norske nasjonale tillegget til dimensjoneringsstandarden for murverk, Eurokode 6 del 1-1 (NS-EN 1996-1-1). Den dimensjonerende verdien skal ha en sikkerhetsmargin mot målte verdier. Det har ikke vært tilfellet for heftfasthet på murverk. Det har vært vanlig med målte verdier fra testing som har vært under dimensjonerende verdi i henhold til standarden.

Når det gjelder bæreevnen eller trykkfastheten har situasjonen vært motsatt. Verdiene for trykkfastheten formurverk av tegl har i Norge vært omtrent halvparten av de anbefalte europeiske verdiene fra hoveddelen av standarden. Vi har gått igjennom en mengde prøvingsresultater på trykkfasthet og funnet at verdiene samsvarer godt med verdiene i hoveddelen.

Vi er veldig fornøyde med å ha oppnådd både økt sikkerhet og økt ytelse for murverk ved et pennestrøk, og med dette gjort murkonstruksjoner til et mer konkurransedyktig og klimavennlig alternativ. Dette gjør det mulig å utnytte bæreevnen til teglmurverk i større grad, slik at materialforbruket til bærekonstruksjonen i byggverk kan reduseres. Endringen i det nasjonale tillegget gjør det i det hele tatt mer aktuelt å bruke murverk i bærende konstruksjoner i Norge.

Dette har vært et fruktbart samarbeid mellom SINTEF, NTNU og de øvrige medlemmene i Standard Norges komite for prosjektering av murverk. I tillegg har det pågått samarbeid med de andre nordiske standardiseringskomiteene for murkonstruksjoner. Vi har hatt dialog med og gjennomgått tilleggene fra de andre nordiske landene. Vi har gått fra å være klart mest konservativ til å se til Finland, som har de høyeste dimensjonerende trykkfasthetsverdiene i Norden. Det er fremdeles en god margin fra de nye norske verdiene og opp til de anbefalte europeiske verdiene i hoveddelen, verdiene vi har funnet i ulike laboratorieprøvinger hos SINTEF og NTNU, og verdier fra forskningslitteratur på området. Det er viktig å være ydmyk for at en har begrenset kunnskap og ikke bli for ivrig etter å maksimere utnyttelsesgraden.

Litt av bakgrunnen for endringen er at murverk i 2025 ikke er det samme som murverk var på 1900-tallet, og murverk i Norge har historisk sett vært ulikt murverk andre steder i Europa. Som et eksempel bestemmer målene på steinen i stor grad fugetykkelsen, og det har vært vanlig med egne nasjonale steinformater som gir betydelig forskjellig fugetykkelse i ulike land. For at forbandet (mønsteret) i murverket skal gå opp, må fugetykkelsen normalt være lik lengden av en stein minus to bredder av en stein. Dette gir for norsk format 226 – 2*104 = 18 mm fuge, dansk format 228-2*108 = 12 mm fuge og engelsk format 215 – 2*103 = 9 mm fuge. Historisk har norske fuger altså vært dobbelt så tykke som engelske. Dette er da snakk om stussfugene, som er de vertikale fugene på enden av steinen, men normalt vil fugetykkelsen for et prosjekt være lik mellom stussfugene og liggefugene. Fugetykkelse og -andel er avgjørende for styrken til murverket der både store fuger og stor andel fuger gir lavere trykkfasthet.

Det reviderte norske nasjonale tillegget til Eurokode 6 del 1-1 ble publisert 10. mars 2025.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.