Innlegg: Treg utvikling? Alt henger ofte sammen med alt

I en tidligere artikkel har jeg tilsvarende nevnt hvordan man på materialsiden har en eventyrlig utvikling av betongprodukter som bidrar til et lavere fotavtrykk. Norge har tre ulike leverandører av sementprodukter og alle kan nå tilby bindemidler med inntil 50% lavere fotavtrykk enn bare 5-6 år siden. Og i bygg.no 2023-11-16 kunne vi lese om den satsingen til Mapei. Det er med andre ord grunnlag for å si at næringen er innovativ.

Kan det likevel være reelle årsaker til ryktene om konservatisme? Bindemiddeltypene nevnt over er eksempelvis ikke tatt i bruk i det omfanget som tilbudet gir mulighet for. Hvorfor blir det sånn?

Mange årsaker
Det finnes en hel serie årsaker, og de trenger ikke ha med materialkvalitet å gjøre. En årsak har vært kostnader, noe som i og for seg ikke er uvanlig når nye produkter koster litt mer. Selv når betongkostnadene ikke utgjør en vesentlig del av investeringskostnadene, så er kostnadsfokuset i investeringsfasen såpass stort at det har en betydelig effekt på de små og store valgene som gjøres av aktørene i byggeprosessene. Det kan ha betydning for valg av betongkvalitet.

Fremdriftsfokus er også et poeng. Når man først har bestemt seg for å investere, så ønsker de aller fleste å få gjort jobben så fort som mulig. Enkelte av de nye bindemidlene har hatt en litt tregere fasthetsutvikling enn det man har vært vant til, og det har dannet seg et inntrykk av at skal man ha et lavere fotavtrykk, så går det saktere. Et inntrykk jeg sitter igjen med når jeg spør kolleger i ulike prosjekter, er at fremdriftsargumentet kan bli utslagsgivende for valg av betongkvalitet, selv om det i dag ikke er faglig grunnlag for dette.

Hvorfor velger næringen en slik strategi? Noe handler om kunnskap. Næringen er stor og har mange som utøver fagspesialitetene sine. Det er krevende å nå ut til alle med oppdatert informasjon. Til de prosjekterende, til de som organiserer logistikken på byggeplassene og til de som skal organisere og gjennomføre de praktiske støpearbeidene. Selv om Norsk betongforening m.fl. gjør en stor jobb for å informere næringen, gjennom publikasjoner, kurs og gjennom møter i lokalforeningene, vil det likevel alltid være mange av dem som fatter beslutninger som har betydning for valg av betong som ikke er oppdatert på det siste i utviklingen.

Vi trenger byggherrer som går foran
Spørsmålet blir da om det finnes gode incitament for at miljøvennlig betong i større grad tas i bruk. Taksonomien vil sannsynligvis ha denne effekten, når den etter hvert vil påvirke investeringsbeslutningene. Likevel vil sannsynligvis den største effekten handle om at byggherrer går foran ved å tenke på total levetidskostnad og miljøbelastning.

Ett interessant eksempel i denne sammenheng er ALO-bygget i Trondheim som er nominert til årets betongtavle. Byggherren ønsket et bygg med lang levetid, ikke bare med hensyn til bestandighet, men også med hensyn til fleksibilitet for endret bruksmønster og med en tanke om at det mest effektive bærekrafttiltaket er bygg som bygges en gang. Her har man ved planleggingen lagt vekt på summen av alle tiltak, der betongmaterialet bare utgjør en del. Alle ledd i planleggings- og byggeprosessen jobbet sammen for å utvikle en optimal løsning, som også innebærer en romløsning som er fleksible med tanke på fremtidige endringsbehov.

Er det noen fordeler med at det tar tid å ta i bruk de nye materialene? Definitivt. Selv om materialene testes på alle tenkelige måter, så kan man likevel ikke se bort fra at det kan dukke opp uforutsette utviklingstrekk – som kun erfaring kan bidra med. Spørsmålet denne gangen er imidlertid om vi har tid til å vente så mange år – for det kan gjerne ta 50 år med erfaringer fra felt før man faktisk kan slå fast at dette materialet har akkurat like gode egenskaper som dem vi bruke i 2020. Heldigvis er det ikke materialvalget alene som avgjør bestandigheten, for på dette området er det mye som henger sammen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.