Innlegg: Aktiv usikkerhetsstyring i samspillsprosjekter

Incentivmodellen i samspillsprosjekter er regulert i kontrakten før oppstart fase 1. Entreprenøren er, uavhengig av dette, sikret dekning av de faktiske kostnadene ved gjennomføring. Ved overskridelser som ikke fører til økt målpris, kan entreprenøren miste hele eller deler av påslaget (fortjenesten). Tilsvarende kan entreprenøren, ved realisering av optimaliserte løsninger under fase 2, bidra til å komme under målprisen og dermed oppnå økt inntjening på opptil halvparten av påslaget (i standardkontrakter for Marstrand). Incentivmodellen i seg selv kan dermed sees på som et risikoreduserende tiltak som skaper en mer forutsigbar forventet verdi for prosjektet.

Handlingsrommet for å kunne påvirke og håndtere muligheter og risikoer i prosjektet er størst tidlig i utviklingsfasen. Arbeidet med usikkerhetsregisteret er både iterativt og dynamisk, og er direkte knyttet til milepæler for målprisen underveis i utviklingsfasen. Dette sees tydelig i Figur 1. Samspill som gjennomføringsmodell, bidrar til å belyse og aktivt påvirke usikkerhetsavsetningen i prosjektet. Endringer eller optimaliseringer i løsninger kan enkelt absorberes i samspillsfasen. Figur 2 illustrerer hvordan samspill bidrar til å redusere risiko, realisere muligheter, samt plassere usikkerheten hos den aktøren som har best forutsetninger for å påvirke og håndtere den. Dette kontinuerlige arbeidet krever en byggherre med kompetanse og innsikt i underlaget, samt innehar kapasitet til å fasilitere prosessen videre.

• Tidlig vurdering av overordnede usikkerheter: Ved å dekomponere tidligere vurderinger kan man gjennom workshoper gi rom for at den enkelte aktør fremmer sine viktigste usikkerheter, slik de ser prosjektet på nåværende tidspunkt.
• Detaljere, vurdere og prioritere: Det er et særskilt byggherreansvar å prioritere og gi tydelige fokuspunkter i prosjektet, slik at ressursbruken balanseres opp mot verdien det gir. Prosjektet skaper med dette et sterkt fokus på usikkerhetsstyring, og de ulike aktørene får tidlig mulighet til å bidra.
• Verifisere alternative tiltak: Gjennom iterative vurderinger basert på prosjektets målprioriteringer (fremdrift, miljø, driftsaspekt mm.) får prosjektorganisasjonen fortløpende oversikt over hvilke risikoer og muligheter det er verdt å forfølge, eller som enklest lar seg realisere. Utviklingen i avsetningen må ses i sammenheng med utviklingen av byggherres risikoavsetning, som ikke er en del av målprisen. Tiltakene skal være konkrete og tidsavgrensede, slik at byggherre aktivt kan velge å ta ansvar for hele eller deler av usikkerhetene.
• Usikkerhetsanalyse: Verdiene i registeret skal gjenspeile den mest sannsynlige verdien (P50), hvor det er lik sannsynlighet for overskridelse som for besparelse. Usikkerhetsanalysen tilpasses det enkelte prosjekt med hensyn til størrelse og karakter. Ved bruk av optimistiske og pessimistiske scenarioer sikres en helhetlig vurdering av punktet.
• Risikoavsetning plasseres hos riktig aktør: Gjenstående punkter i usikkerhetsregisteret vil være mer eller mindre gjennomarbeidede. Verdien av usikkerhetene baseres på kalkulasjon og prosjektutvikling som er iterert gjennom hele utviklingsfasen. Prosjektet har gradvis oppnådd større modenhet, og det er iverksatt en rekke tiltak for å håndtere de prioriterte usikkerhetene. Byggherre kan dermed styre usikkerheten basert på ønsket risikovilje, samtidig som entreprenør, som følge av samspillsprosessen, får en tydelig rolle i håndteringen.

Før kontraktsinngåelse må det sikres en felles forståelse av hvilke forhold som medfører justering av målprisen – og hvilke som ikke gjør det. En god dialog om kontraktens bestemmelser er avgjørende for å etablere denne forståelsen. En gjennomarbeidet usikkerhetsavsetning, modnet gjennom prosjektets utviklingsfase, bidrar til å skape en riktig og trygg oppfatning av den gjenværende usikkerheten i prosjektet. Denne delen av samspillet må ikke undervurderes.

Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatternes regning.