Innlegg: Standardisering for framtiden

Dette innlegget er et tilsvar til Dr. ing. Elisabeth Schjølbergs innlegg «Standardisering – mest for fortiden?» som ble publisert på bygg.no 30. juni 2022.

I en verden der vi alle må omstille oss for å få til en bærekraftig utvikling og nå FNs bærekraftsmål, er standarder velprøvde og effektive verktøy for å komme i gang, komme videre eller komme i mål med arbeidet. «Grønnvasking» er ikke noe vi ønsker, og da trenger vi noe som er sporbart, gjenkjennelig, sammenlignbart og mulig å dokumentere. Det gir økt troverdighet å vise til en kjent standard som dokumentasjon på hvilke tiltak som er gjort og effekten av tiltakene. At standarden i tillegg er internasjonal og brukes på tvers av land gir sammenliknbare verdier, øker handel og gjør det lettere å få til forbedring.

Et samfunn i dag ville sannsynligvis ikke klart seg uten standarder. De bidrar til å spre beste praksis, effektivisering, økt sporbarhet og gjør det enklere med dokumentasjon. Ta eksemplet med den internasjonale standarden for bankkort/kredittkort. Den har sannsynligvis spart samfunnet for store summer, og gjort det mye mer hensiktsmessig både for utstedere og brukere. Samtidig har den sikkert lagt noen begrensninger for innovasjon, men «sunn fornuft satt i system» som er en måte å beskrive standarder på, tilsier at den typen innovasjon ville vært lite hensiktsmessig. Et nytt og veldig innovativt bankkort for kun en bank, et land eller en region? Ingenting tilser at det er fornuftig.

I innlegget blir det stilt spørsmål om standarder hindrer innovasjon. I dag utvikles de fleste standarder til å være funksjonsbaserte, og de kan da fungere som fundamentet for videre utvikling og innovasjon. De kan gjøre det enklere å jobbe kreativt ved at det er gitt noen generelle rammer. Et annet viktig poeng med innovative løsninger og metoder er å få de spredt til markedet slik at de kan komme flere til gode, raskt. Her kan standarder spille en stor rolle. Få de innovative løsningene inkludert i en standard og hele markedet har i prinsippet tilgang til innovasjonen.

Det blir også hevdet at «Standardisering er tilbakeskuende i sin natur». Dette er ikke noe vi kjenner oss igjen i slik standarder utarbeides i dag. Det er sikkert mulig å finne eksempler på standarder fra «1900-tallet» som det tok lang tid å utvikle og som er tilbakeskuende. For å unngå at standardene sementeres og ikke fornyes ved behov sier regelverket for standardisering at alle standarder skal tas opp til vurdering senest hvert femte år for å se på relevansen og om innholdet er i overensstemmelse med markedets behov. Hvilke standarder vi skal utarbeide og hva som skal være innholdet i standardene bestemmes av markedsaktørene. Vi står alltid klare til å starte en revisjonsprosess, men er da avhengig av at markedsaktørene gir oss tilbakemeldinger når vi gjør undersøkelser rundt aktualiteten til en standard.

Vi jobber kontinuerlig med forbedring av selve standardiseringsprosessen slik at den ikke skal oppleves å være treg eller ta «tusenvis av timer» som det beskrives som i innlegget. Standard Norge legger til rette for en rask og effektiv prosess, der gode regler og rutiner skal sikre at alle interessenter blir hørt og ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Et svært viktig poeng å få frem er at vi trenger engasjementet til forfatteren av innlegget og andre engasjerte fagpersoner og næringsaktører i standardiseringen. Vi i Standard Norge fasiliteter prosessen med standardisering og forvaltningen av standardene, men det er dere, brukerne som gjennom engasjement i våre komiteer bidrar til at standardenes bestemmelser er fremtidsrettet og innovasjonsskapende.

Om noen derfor opplever at en standard er tilbakeskuende og av den grunn ikke oppleves som relevant lengre, eller ser behov for standarder for nye materialer eller prosesser, er det et viktig signal for oss. Ta kontakt, så skal vi bidra til at nye standarder blir utviklet og at eksisterende blir oppdatert og modernisert.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.