Innlegg: Skal massivtre være et bærekraftig alternativ?

Massivtre må ikke blandes med laftet tre, slik som vi kjenner fra vår tidligere byggetradisjon i Norge. Laft er en massiv trekonstruksjon, men med forbindelsesmåter som ikke er lufttette. Massivtre er store krysslimte elementer, som settes sammen slik at de får et mindre lekkasjetall enn kravet i Teknisk forskrift (TEK).

Inneklima påvirkes av de eksponerte byggmatrialer rundt oss. Riktig relativ fuktighet i et rom har samme virkning som CO2 nivået i luften. I en tradisjonell konstruksjon med gipsvegger, vil relativ fuktighet bli lavere enn for trevegger (uten særskilte tiltak med ventilasjonssystemet). Treoverflate, som ikke er behandlet med diffusjonstettende overflatebehandling, vil avgi/oppta fuktighet og varme, og gi en riktig relativ fuktighet i rommet. Relativ fuktighet på ca. 30%, betyr at CO2-nivået kan ligge tett oppunder 1000 ppm uten at det gir dårlig inneluft. Dette er en av hovedgrunnene til at riktig bruk av massivtre, også kan være bærekraftig for brukeren.

Inneklima, spesifikt luftfuktigheten, spiller sannsynligvis en større rolle i brannutviklingsfasen frem mot overtenning, enn egenskapene til overflatene i rommet. Når det velges «konsekvent» å kle trekonstruksjonen innvendig med gips, så gjør man inneklimaet tørt, og man eskalerer og korter ned tiden en brann trenger å gå fra startbrannen mot overtenning. Ved en økning av relativ fuktighet fra 15% (med gips) til 30% (bare treoverflater), tar det sannsynligvis 4 ganger lengre tid før temperaturen kommer opp i kritisk nivå for antennelse og røykgassutvikling. Dette er ikke med i brannprosjektering i dag.

Opptil ca. 105 grader tørkes treet ut, og fra ca. 260 grader kan det utvikles brennbare gasser, avhengig av luftfuktigheten. Hvorfor kles de fleste overflatene? Fordi bruk av brennbare overflater normalt ikke er tillatt, men for massivtre bygg, fins det ikke preaksepterte løsninger. Forskning viser at en eksponert vegg i massivtre øker brannrisikoen med 10 % og en vegg og himling med 16 %. Dette er resultater som ikke hensyntar relativ fuktighet og eskalering av brannen. Da skal også analysen svare ut følgende poeng, hindrer eller eskalerer gips rask brannutvikling, eller har det ingen større betydning? Dette må også vektes mot kravet om å motstå et fult brannforløp.

Videre må bo- og arbeidsforholdene i byggets levetid vektes mot sannsynligheten for en brann. Per i dag er det mye større sjanse for at det ikke blir brann (i betydning av brannen blir varslet og havner i den offisielle statistikken), enn at en brann oppstår. Frekvens for brann i bygning i Norge ligger på et sted mellom 1,06-3 og 1,15-3, hvilket vil gi en brann i hvilken som helst bygning et sted mellom 870 til 940 år. (Tallene tar ikke høyde for branntilløp som blir håndtert slik at varsling av nødetater ikke blir gjort.)

Videre er det et hovedpoeng å hindre at en brann oppstår. Alle sprekker/luftlommer/kanaler eller skjulte føringer for el. og tekniske installasjoner innehar risiko. Når man kler inne trekonstruksjonen med gips, hvilken kontroll har man da på ulming? En varmeutvikling i el-anlegget som starter en skjult ulming eller som konsekvens av åpen brann, er en stor utfordring. I flere forsøk med massivtre har ulming oppstått som følge av testbrann, som ikke ble oppdaget når man forlot stedet. Da var brann trodd «slukket», men dagen etter var det tydelig at ulmingen ikke var blitt oppdaget, da konstruksjonen enten var en haug med kull eller i full fyr.

Det som virkelig er interessant er hvordan slokking blir behandlet i analysene av disse byggene. Alle bygninger skal legge til rette for slokking. Både med manuell egeninnsats med f.eks. brannslanger, installert automatisk slokkeanlegg og brannvesenets innsatts. Når brannkonseptet munner ut i et ekstra kraftig sprinkelanlegg, har man i praksis lagt opp til at bygget kan rives etter enhver utløsning av sprinkleranlegget. Dette fordi massivtreet sveller, som igjen bryter opp branncellene og bæreevnen svekkes jo fuktigere treet blir. I et bygg av massivtre vil et enkelt sprinklerhode levere ca. 6 000 liter i løpet av 30 minutter. En slik vannmengde vil høyst sannsynlig ødelegge bygget. Elementene sveller, skrueforbindelsene svekkes pga. bevegelser i konstruksjonen og det fukter opp trelamellene. Å få ut fuktigheten tar lang tid, da den bare kan tørkes ut den veien vannet kom inn. Studier viser også at man kan få en permanent reduksjon på 40% for styrke og 20% for stivhet. Dette er vi ikke kjent med er hensyntatt i arbeidet til rådgiver bygg, brannkonsept eller slokkeanlegg.

Hvis det nå viser seg at slokking med mye vann, inkludert brannvesenet sin innsats ikke er en bærekraftig løsning, er dette med i analysene? Hvis brannvesenet vet (og det gjør de nok ikke) at konsekvens av deres slokking med vann i slike bygg, er at bygget da bare kan rives, burde ikke dette vært avtalt og tatt med i brannkonseptet? Slokking har tradisjonelt vært sett på som miljømessig bra, men her vil verken tradisjonell slokking eller å la bygget brenne ned, være en del den bærekraftige utviklingen vi må gå mot. Så hvorfor kalles det da slike bygg som bærekraftige?

Levetid og kostnader etter en brann i et bygg av massivtre må tas inn i en tidlig analyse, hvor føringer for byggets design/arkitektur og ytelser ses i sammenheng med en brannstrategi, som ivaretar byggherres krav til levetid og driftskostnader. Løsningen må derfor også inkludere slokkeanalyse i den branntekniske prosjekteringen. Denne må se på alle sider ved en brann, åpen og ulming, og konsekvens for bygget/konstruksjonen som helhet. Per i dag utføres det konsekvent ikke krevet slokkeanalyse, verken på bygg som Deichmanns bibliotek eller massivtre bygg. Inntil dette skjer, så kan heller ikke slike bygg kalles bærekraftige.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.